Forfatter: Jay Asher
Utgitt: 2007
Sjanger: Roman
Denne boka har væt mye i tankene mine de siste dagene. Ungdomsromanen har tatt helt av etter at Netflix laget serie av den, og for å være ærlig bekymrer det meg litt.
Selv om forfatteren sikkert bare ønsket å sette fokus på et viktig tema, så føler jeg at måten det er gjort på blir feil. Selvmord blir i boka nesten argumentert for som en helt naturlig reaksjon. I tillegg til dette blir tretten personer i boka fremstilt som gunnene til hovedpersonens død. Ungdom er forskjellige, men jeg tror likevel at det er mange som identifiserer seg med Hannah, jenta som tar sitt eget liv og etterlater kassetter til "de skyldige". Kanskje virker det derfor også normalt å fraskrive seg alt ansvar i forhold til sin egen mentale helse, og la de som er igjen sitte der med den dårlige samvittigheten? Klart er det ikke greit å mobbe, men blir ikke Hannahs kassetter en enda verre form for mobbing og uthenging?
Etter å ha lest boka følte jeg meg tom og trist. Jeg har litt problemer med å se hvordan dette kan hjelpe ungdom å forstå psykisk helse. Boka har også på norsk fått den litt klumsete tittelen "13 gode grunner", som styrker oppfatningen om at selvmord er noe som i noen tilfeller kan forstås som helt rimelig. Det er fint at boka har gitt plass bakerst til hjelpenummer for suicidale og deprimerte, men det veier likevel ikke opp for helheten.
Det er ikke et spørsmål om spenning, for spennende er boka. Det er måten temaet er fremstilt på som skaper min reaksjon. Jeg tenker i alle fall at det er greit å vite om noe av dette før man leser boka, eller gir den bort til noen. Boka er en bestselger, både blant norsk ungdom og i USA, og er nå enda mer tilgjengelig på grunn av Netflix. Kanskje er jeg litt i overkant kritisk? Kanskje er du uenig? Dette er i alle fall mine tanker rundt Thirteen Reasons Why.
– Dea ♔
