Viser innlegg med etiketten Krim. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Krim. Vis alle innlegg

fredag 31. mai 2019

Sparkling Cyanide


Forfatter: Agatha Christie
Utgitt: 1945
Sjanger: Spenningsroman/ krim

Jeg leser nesten ikke krim, men Agatha Christie er et klart unntak. Christie gjør krim til så mye mer enn bare vold, mord og blod. Det er ikke dødsfallene som gjør boka spennende, men takeprosessen rundt dem. I Sparkling Cyanide, på norsk Giftige Krystaller, har det gått et år siden Rosemary Barton gikk bort. Hennes søster Iris Marle er fortsatt i sorg, og Rosemarys enkemann George Barton setter spørsmålstegn ved hvorvidt Rosemary faktisk tok sitt eget liv slik politiet kom fram til.

Christie fletter de løse tråene nydelig sammen, og holder leseren på pinebenken til nesten aller siste side. Hun har full kontroll, og klarte i alle fall å overraske meg flere ganger i løpet av boka. Jeg liker spesielt godt hvordan leseren får være med inn i hodet til hver karakter. Det gjør at vi som lesere får et bredere inntrykk av situasjonen enn karakterene, samtidig som det fortsatt ikke er nok til å avsløre det vi sitter å lurer på. Christie legger igjen små hint hele veien, som vi ofte først ser når noen gjennomskuer og oppsummerer den geniale planen.

Er du ute etter litt mindre brutal krim, som er pirrende, sosialpsykologisk og gir et stort aha-øyeblikk når du skjønner hvem morderen er, da er Agatha Christies bøker absolutt å anbefale!

– Dea 

torsdag 31. mai 2018

Macbeth


Forfatter: Jo Nesbø
Utgitt: 2018
Sjanger: Krim/ thriller

Det er klart man blir litt ekstra kritisk når noen tar på seg å modernisere et verk av en av de største, hvis ikke den største, forfatteren gjennom tidene, fantastiske William Shakespeare. Men etter å ha lest Hag-Seed av Margaret Atwood, en modernisering av Shakespeares The Tempest (som var fantastisk bra!), måtte jeg jo gi Nesbø en sjanse også. Selv on Nesbø har tatt en noe "lettere" vei enn Atwood har han klart å skape en moderne krim i sitt eget univers med særtrekk og kjennetegn fra Shakespeares verden, og det er ikke bare bare.

Nesbø har modernisert Macbeth, og valgt å bruke navnene fra det originale stykket. I starten likte jeg det ikke, men etter hvert som historien blir trekt mer inn i Nesbø sitt landskap tenker man ikke like mye over det. Det gjør det også relativt lett å følge orginalhistorien og se parallellene. Det som imponerte meg mest var nok hvordan Nesbø har løst de ulike rollebesetningene, og hvordan de moderniserte karakterene utfyller rollene sine så godt. En liten genistrek må man nesten si å for eksempel å gjøre heksene om til transseksuelle prostituere som jobber for Hekate, narko-kongen som ingen ser. 

Selv om man på forhånd (dersom man har lest eller sett Macbeth av Shakespeare) vet hvordan historien ender og hvem som dør på veien, var i alle fall jeg fortsatt spent på hva som kom til å skje på neste side og i neste kapittel, mye fordi vi kanskje får komme enda litt mer inn i tankene og følelsene til karakterene i Nesbø sin versjon (noe som gjerne er tilfellet i romaner kontra drama). Det eneste jeg egentlig har å utsette på boka er at den til tider er litt unødvendig grov (etter min smak i alle fall). Jeg har også hørt at noen synes den var litt stillestående til tider (kanskje erfarne krimlesere?), men det er jeg uenig i. Spenningen og tankene som bygges opp før et drap er jo mye mer spennende enn drapet i seg selv!

Boka kan absolutt anbefales, og det til og med av en som ikke er glad i krim (men så er jeg jo veldig glad i Shakespeare da). 

I tillegg til Atwood og Nesbø er også Howard Jacobson, Anne Tyler og Jeanette Winterson del av prosjektet med å modernisere Shakespeare, så her er det mer å lese og å glede seg til.

– Dea 




søndag 23. august 2015

Millennium-triologien


Jeg har egentlig aldri likt krim, men etter å ha sett den første filmen basert på Millennium triologien bestemte jeg meg for å gi dem en sjanse. Nå er jeg målløs. Dette er rett og slett noen av de beste bøkene jeg har lest. Skildringen av personer og hendelser er fantastisk utført, og selv om bøkene er på rundt 600+ sider hver var spenningen til å ta å føle på gjennom alle bøkene. Selv var jeg helt oppslukt fra side en i første bok til jeg lukket bok nummer tre.

Stieg Larsson døde i 2004, rett før bøkene hans kom på trykk. Han var journalist og hadde spesialisert seg på anidemokratiske, høyreekstreme og nazistiske bevegleser. Bøkene hans handler i hovedsak om journalisten om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. Handlingslinjene deres flettes etter hvert sammen, og gjennom dem opplever leseren flere av samfunnets mørke sider. Kvinnemishandling, voldtekter, nazistik tankegang og misbruk av makt er bare noe av det bøkene forteller om. Til tider er bøkene brutale, men den realistiske fortellerstilen gjør at det ikke blir overdrevet.

Menn som hater kvinner er første bok, der Mikael og Lisbeth møter hverandre for første gang. Sammen havner de i etterforskningen av en brutal forsvinningssak. 

Jenta som lekte med ilden er andre bok, og har et spesielt fokus på traficing. Lisbeth blir mistenkt for trippeldrap, men Mikael nekter å tro på dette selv om bevisene mot henne er sterke.

Luftslottet som sprengtes er tredje og siste bok, og begynner der bok to sluttet. Den forteller mye om Lisbeths fortid. Politiske krefter og misbruk av makt kan avgjøre framtiden hennes, og nå trenger hun hjelp til å bevise hvordan hun har blitt misbrukt siden barndommen.
Har du sett filmene er dette absolutt ingen unnskyldning! Bøkene og filmene er to forskjellige verdener. 

Kos deg! Du kommer ikke til å angre!

– Dea