Of Mice and Men

Forfatter: John Steinbeck

Utgitt: 1937

Sjanger: Kortroman

Of Mice and Men er en nydelig og trist liten roman. Vi møter George og Lennie som drømmer om å kjøpe seg en egen liten gård. For å tjene penger til dette skaffer de seg jobb på en ranch i California.  Bo- og arbeidsforholdene er dårlige, og Lennie, som er litt spesiell, sliter med å passe inn. Lennie er også veldig sterk, og han elsker å stryke på myke små dyr som mus og kaniner. Dette skaper problemer som George må rydde opp i. Handlingen finner sted i 1930-årene under tiden kjent som "the Great Depression".  Boka  gir et bilde av hvordan denne tiden opplevdes for mange amerikanere, av drømmene som døde, ensomhet og bitterhet, og det harde arbeidsmarkedet. I tillegg gir boka en nydelig skildring av vennskapet mellom George og Lennie, som alene gjør den verdt å lese. 

Dette er ei bok som får tårene til å trille!

– Dea ♔

A Clockwork Orange

Forfatter: Anthony Burgess

Utgitt: 1962

Sjanger: Science fiction/ dystopi

Mange kjenner kanskje A Clockwork Orange først og fremst som den fantastiske kultfilmen med samme navn. Som mange andre gode (og totalt mislykka) filmer er denne laget med utgangspunkt i ei bok. Noe av det første du vil legge merke til i boka er ordbruken. Det er mye slang og ord som ikke finnes. Ordbruken, samt beskrivelsen av klær og omgivelser skaper et helt eget univers utenfor tid og rom. Som nevnt er boka en dystopi, og den er til tider rå og brutal. Vi følger Alex gjennom hans lovløste liv, fengsel, "behandling" og "tilbakeføring" til samfunnet. Boka utforsker fri vilje og bruk av kontroll og makt i samfunnet. Hvor langt kan vi gå for å skape et godt samfunn? Og hva er egentlig et godt samfunn? Mer tenker jeg ikke å si, for jeg håper du setter deg ned og leser denne.

Boka er sterk, ubehagelig og den setter tankene i sving. Det er absolutt verdt å lese disse 140 sidene.

– Dea ♔

Penguin sitat-bøker

Noen ganger trenger man et sitat. Det er godt med noen kloke ord som setter fingeren på hvordan det er å være menneske, som får oss til å le litt, eller som rett og slett bare gjør det lett å skrive noe morsomt, tankevekkende eller vittig på et bursdagskort eller under et Instagram-bilde. Da er den søte serien av Penguin Classics tingen. Bøkene passer også perfekt som gaver. De små, svarte og elegante bøkene er fulle av sitater fra et stort utvalg kjente personligheter, filosofer og forfattere gjennom tidene. Samlingen inkluderer alt fra Edgar Allan Poe og Friedrich Nietzsche til Leo Tolstoy og Emily Brontë. Bøkene kan derfor anbefales både til den ene og den andre. Oscar Wilde har i alle fall fått meg til å smile mer enn en gang.

– Dea ♔

The Legend of Sleepy Hollow

Forfatter: Washington Irving
Utgitt: 1820
Sjanger: Novelle

The Legend of Sleepy Hollow er en av de best kjente fortellingene i Irvings The Sketch-Book (en samlig av essay og noveller). Handlingen foregår den lille byen Sleepy Hollow i New York i en nederlandsk koloni. Året er 1790. I den gotiske fortellingen møter vi Ichabod Crane som prøver å forføre vakre og rike Katrina. Ichabod får konkorranse av en kjekk kar ved navn Brom. Selv er ikke Ichabod spesielt vakker å se på, og planen hans om å vinne Katrinas hjerte (og rikdom) går ikke helt etter planen. Brom synes ikke noe om å dele Katrinas oppmerksomhet, og er tydelig på at han vil ha motstanderen sin langt vekk. Ichabod drar nedtrykt hjemover. Det er kveld og mørkt ute, og alle sansene er på vakt. I begynnelsen av fortellingen får vi høre om en legende, som nå kommer til live. En rytter uten hode kommer ut av skyggene og jager Ichabod. Dagen etter finner innbyggerene i byen noen av eiendelene hans og et knust gresskar. Ichabod blir aldri sett igjen.

Vi sitter igjen med mange spørsmål etter siste side. Disse er det opp til leseren å finne svar på. Noen mener "The Headless Horseman" kom etter Ichabod på grunn av hans grådige og egoistiske oppførsel, mens andre mener det var Brom som kledde seg ut for å kvitte seg med motstanderen sin. Vi vet heller ikke om Ichabod er død, eller bare har flyttet til et annet sted.

Disney og Tim Burton er to av de mange som har adaptert fortellingen, i sin særegne stil. Begge filmene er verdt å se, men som alltid vi jeg anbefale å lese teksten først. Det blir tre ganske forskjellige opplevelser og tolkninger.

Den lille fortellingen passer ekstra godt til en mørk og rufsete høstkveld, så nå er det bare å koke seg litt tevann og krype under ullteppet.

– Dea ♔

The Scarlet Letter

Forfatter: Nathaniel Hawthorne

Utgitt: 1850

Sjanger: Historisk roman

I The Scarlet Letter møter vi Hester Prynne som bor i den engelske kolonien Massachusetts Bay Colony i America på midten av 1600-tallet. Hun har blitt gravid utenfor ekteskapet, noe som blir tatt dårlig imot av det puritanske samfunnet hun er en del av. Som straff for denne utukten, samt at hun ikke vil fortelle hvem faren er, må hun gå med en rød A på brystet. Hun blir koloniens syndebukk. Som om dette ikke er problematisk nok viser det seg at Hester hadde en ektemann. Han føler skam og svik, og bestemmer seg for å finne barnefaren og ta hevn. Hester må holde begge mennenes forhold til seg hemmelig. Lille Pearl kommer til verden, og blir omtalt som "elf child" av de andre innbyggerne. Hun blir et levende symbol på Hesters synd. Det er altså mye skam, skyldfølelse og frykt i sving. Vi følger Hester i sju år, gjennom hardt arbeid og stillhet. Sju lange år med håp og skuffelser.

Flere av karakterene er basert på historiske personer. Blant annet er Hester Prynne basert på Anne Hutchinson, som akkurat som Hester, imigrerte fra England og bosatte seg i Massachusetts Bay Colony. Romanen beskriver det puritanske samfunnet og henviser også til historiske hendelser. Med tanke på hvordan romanen ender, og ikke minst måten den beskriver samfunnets behandling Hester, er den lett å oppfatte som en kritikk. Den er full av sterke symboler, og inneholder virkemidler fra flere ulike sjangre.

Er du interessert i Amerikansk litteratur og/eller historie burde du absolutt lese denne klassikeren. The Scarlet Letter kan også anbefales til den som ønsker seg en litt "mørkere" kjærlighetshistorie.

– Dea ♔

Sult

Forfatter: Knut Hamsun

Sjanger: Roman

Utgitt: 1890

Sult handler om et identitetsløst jeg, og er en konstant bevissthetsgjengivelse. Jeg-personen har verken familie, navn, bakgrunn, fortid eller fremtid. Vi får kun vite hva som skjer her og nå, og fortelleren (altså jeget) regulerer hva vi får vite. Romanen preges av nøye detaljgjengivelse. Man ser gjennom jegets øyne og tenker jegets tanker. Jeg-personen står i en problematisk yrkessituasjon, og går derfor rundt i Kristiania og sulter. Vi får presentert "den samme" fortellingen fire ganger. Jeget sulter, skaffer seg mat, er mett og blir sulten igjen. Dette estetiske virkemiddelet får tiden til å gå.  

Man kunne tenke seg at en slik roman ønsket å sette fokus på fattigdomsproblemet i Kristiania, men i Hamsuns roman settes det sosiale aspektet til side til fordel for det psykologiske. Jeget veksler mellom tilstander ettersom om han er mett eller sulten. Mange av valgene jeg-personen tar virker ulogiske. Til tross for at han sulter og ikke eier mer enn det han har på seg gir han for eksempel bort penger han selv akkurat har fått tak i til en annen fattig. Han lar også muligheter til å skaffe seg mat gå fra han for å "skjule" sin egen fattigdom og opprettholde sin egen ære. Jeg-personen gjennomgår ingen utvikling, og romanen har en åpen slutt. Fordi romanen preges av en livsløgn, en fornektelse av egen situasjon, omtales den gjerne for en desillusjonsroman.

Det diskuteres ofte hvor Hansums roman hører til, ettersom flere mener at modernismen ikke endå hadde kommet til Norge. Likevel kan man ikke utelukke de sterke modernisktiske trekkene boka har.  Byen beskrives som ugjestmild og setter betingelser som jeget ikke klarer å leve opp til. Verden beskrives subjektivt, og jeget lever tett på sin egen lille verdenen. Leser får også presentert vrangforestillinger og særheter. Selv om jeget kommer i kontakt med flere gjennom romanen står følelsen av å være forlatt og alene sterkt frem. Dette gjør at romanen kan plasseres under "pre"-modernismen sammen med blant annet Obstfelders Jeg ser. Noen argumenterer også for at verket kan plasseres under nyromantikken grunnet vekten på subjektiv beskrivelse og "det ubevisste sjeleliv", samt perioden det ble til i. 

Boka skiller seg ut fra alle andre bøker jeg har lest, både fordi den mangler mye informasjon man vanligvis finner i romaner, og på grunn av måten den er skrevet på. Har du ikke lest den bør du sette av litt tid til den rett og slett fordi den er annerledes.

– Dea ♔

Bondestudentar

Forfatter: Arne Garborg

Sjanger: Roman

Utgitt: 1883

Bondestudentar handler om Daniel Braut som får muligheten til å studere. Vi følger han fra han er barn, til Latinskolen og videre gjennom studietiden ved universitetet. Romanen skildrer motsetningen mellom bønder og embetdmenn, samt de utfordringne som kommer med når Daniel flytter fra landet til byen for å studere. Daniel er en klar og evnerik gutt, men han har også noen mindre positive egenskaper. Blant annet er han lat, dårlig med økonomi og han blir stadig vekk full. Han reflekterer mye rundt hva som er rett og galt, og hvilke valg han bør ta. Daniel tar flere dårlige valg, sviker bøndenes idealer og blir etter hvert rotløs og uselvstendig. Han er likevel aldri vond med vilje, bare vag og lat. 

Garborgs roman plasseres gjerne under naturalismen grunnet Daniels manglende evne til å bryte ut fra miljøet han har vokst opp i og til å passe inn i embetsmannkulturen. Arv, kulturell bakgrunn og miljø er bestemmende faktorer for Daniels utvikling. Romanen kan kategoriseres som anti-romantisk, anti-borgerlig og anti-idealistisk på grunn av måten den legger vekt på det materielle og trivielle (enkle/banale) fremfor det ideale og åndelige. Blant annet skammer Daniel seg over sin egen bakgrunn, og prøver å skjule hvor han kommer fra ved å endre navn og språk. Likevel er ikke boka bare dyster og trist, men også noe humoristisk skrevet. Mye av Bondestudentar skal være bygd på Gardborgs egne erfaringer som bondestudent.

I første omgang kan romanen minne om en dannelsesroman ettersom vi føler Daniels personlige utvikling fra han er barn til han blir voksen, men fordi Daniel ikke ender opp som noen «dannet» og «moden» mann i løpet av de 13 årene vi følger han og fordi historien ikke ender godt, ligger den nærmere en desillusjonsroman/ avviklingsroman. Romanen blir en eksempelhistorie til skrekk som peker på et samfunnsproblem. 

Verket har en autoral forteller som står utenfor handlingen, og intern fokalisering hvor vi får verden beskrevet slik Daniel ser den. Hele boka har noe ironisk over seg, og mye av ironien går over Daniel via fortelleren. Leseren føler ikke noen sterk sympati med Daniel, som utvikler seg til en vag klassesviker. Ved hjelp av det litterære språket «ber» forfatteren om en lesning der poenget er verken innlevelse eller antipati, som gjør veket til en type ny litterær kode. Dette gjør at fokuset går over til de klassebestemte og sosioøkonomiske forholdene som boka skildrer, noe som er poenget med boka. Trekker man også linjer til den Daniel man finner i Bibelen, som ble kastet i løvehulen men fortsatt holdt fast ved sin tro, sine overbevisninger og sine meninger, blir Daniel i Bondestudentar en total kontrast. Vi møter Daniel igjen i to av Garborgs senere romaner (Mannfolk og Hjaa ho Mor).

Refleksjonene til Daniel er det aspektet som jeg satte mest pris på når jeg leste boka. Mange av tankene kan man kjenne seg igjen i, selv om det er over 130 år mellom studentlivet jeg lever og det som beskrives i boka. Boka er ganske lang, og det skjer relativt lite. Ironien som Daniel går glipp av er også noe som gjør at boka skiller seg ut fra andre romaner jeg har lest, og som gir den en litt artig vri. Klassereisen som Daniel må gjennom fra bondelivet til akademika forteller mye om tiden romanen ble skrevet, og gjør det også til en interessant bok å lese, både historisk og litteraturhistorisk. Dessuten er jeg jo fan av nynorsken!

Du bør nok være litt over gjennomsnittet glad i litteratur hvis du skal lese denne. Den kan bli litt tung, men som sagt gjør Daniels tanker boka absolutt verdt å lese (eller høre på lydbok). En klassiker er jo ofte morsom å lese nettopp fordi det er en klassiker!

– Dea ♔

Hovedkilden min er Norsk litteraturhistorie (2015) skrevet av Per Thomas Andresen.

Amtmandens Døttre

Forfatter: Camilla Collett

Sjanger: Roman

Utgitt: 1854 og 1855 (to deler)

Amtmannens Døtre er en kjærlighetsroman som omhandler fornuftsekteskap. Hovedhandlingen går rundt huslæreren Georg Cold og amtmannens yngste datter, Sofie Ramm. De forelsker seg i hverandre, og leserens håp om at de en gang vil få hverandre bygges opp gjennom hele boka. Handlingen beskrives fra begges perspektiv, og forklarer leser hvordan misforståelser gjør at de til slutt likevel ikke får hverandre.

Tekstens forteller snakker men jevne mellomrom direkte til leseren, noe som gir romanen en litt artig vri. Det at vi får høre historien fra flere av karakterenes perspektiv gjør at vi får en større forståelse av hva som egentlig skjer. Når vi vet at det hele er en stor misforståelse, er det frustrerende å "se" hvordan kjærlighetsforholdet til Georg og Sofie smuldrer opp uten å kunne gripe inn. Det borgerlige samfunnet setter også klare krav til hva som forventes av unge kvinner, noe vi får flere eksempler på. Romanen omtales som Norges første problemroman, og plasseres gjerne innenfor poetisk realisme, da skrivemåten er romantisk mens innholdet er realistisk.

Jeg er kanskje spesielt kresen når det kommer til kjærlighetsromaner, men denne boka ga meg faktisk tårer i øynene. Verdt å sette av litt tid til!

– Dea ♔

Synnøve Solbakken

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson

Sjanger: Roman/ bondefortelling

Utgitt: 1857

Synnøve Solbakken handler om Torbjørn som forelsker seg i Synnøve Solbakken. De to møter hverandre når de er små, og vi følger dem gjennom oppveksten. Torbjørn sloss mye, og sliter med å styre seg. Synnøve Solbakken derimot er selve symbolet på det gode. Kontrasten mellom de to gjør forholdet deres vanskelig. Til tross for vanskelighetene og ulikhetene får de til slutt hverandre.

Synnøve Solbakken er ei bok som leses best hvis den settes i en litteraturhistorisk sammenheng. Fortellingen plasseres gjerne mellom romantikken og realismen. Bjørnson roses for sin jordnære skildring av norsk bondekultur og ulike mennesketyper. Samtidig er det er viktig å ha i bakhodet at boka ble lest helt annerledes da den kom ut enn den blir nå. Boka har et litt misvisende navn ettersom det meste av boka handler om Torbjørn Granlien, ikke Synnøve Solbakken. Kontraster står svært sentralt i bondefortellingen, og da spesielt kontrasten mellom Torbjørn og Synnøve. Ettersom handlingen foregår samme sted gjennom flere år synes jeg selv at boka til tider ble litt stillestående. Men en klassiker er det, og det er morsomt å ha lest den!

– Dea ♔

Peer Gynt

Forfatter: Henrik Ibsen

Sjanger: Drama

Utgitt: 1867

Oppsatt første gang: 1876

Dette er helt klart et av mine favoritt-stykker! Alle har hørt om Peer Gynt, men det er kanskje ikke alle som har tatt seg tid til å lese dramaet. Det bør du gjøre! 

Peer Gynt handler om Peer Gynt som ljuger og sniker seg unna alle vanskelige situasjoner. Han er selvopptatt og feig, og ikke spesielt godt likt i bygdesamfunnet. Etter at han har kidnappet en brud, gjort datteren til Dovregubben gravid, funnet en som elsker han og mistet sin mor, drar ut i verden for å bli keiser. Vi følger Peer fra han er omkring 20 år til han er en gammel mann og kommer tilbake til Norge. Han møter Knappestøperen som vil smelte han om fordi Peer verken er verdig himmelen eller helvete. Dette unngår han så vidt ved å bevise at han har vært seg selv. Hans elskede Solveig har nemlig ventet på han alle disse årene, og hatt Peer i sitt hjerte.

Stykket er psykologisk komplekst og litt vanskelig å forstå. Det er et identitetsdrama, et selvoppgjør,  som stiller spørsmål ved hva det vil si å være seg selv. Karakterene kan tolkes i mange ulike retninger, men dette er også noe av det som gjør stykket så interessant. Mange av karakterene kan for eksempel minne om faktiske personer fra Ibsens samtid. Dramaet spiller på den norske selvgodheten, og er inspirert av sagaene om Per Gynt fra Gudbrandsdalen. Et annet aspekt ved dramaet som gjør at det skiller seg ut er at det er skrevet på vers, det er et dramatisk dikt. Det er bevisst bruk av trykklette og trykktunge stavelser, linjedeling og rim. Verket plasseres gjerne under den poetiske realismen fordi det utfordrer (eller i alle fall ønsker å utfordre) nasjonalromantisk tankegang, men er romantisk skrevet. Flere av oppsetningene på teater har likevel oversett satiren og fremstilt stykket som nasjonalromantisk. 

– Dea ♔