Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg

tirsdag 13. august 2019

Men without women


Forfatter: Haruki Murakami
Utgitt: 2014
Sjanger: Noveller

Men without women er en novellesamling om menn som på ulike måter har mistet kvinner, og er alene i livet. De sju novellene er skrevet i nydelig Murakami-stil. Tragedie, komedie, surrealisme og realisme flyter om hverandre. Selv om flere av karakterene er finurlige, og mye forblir usagt, føler man at man kjenner dem. Det skal også godt gjøres å ikke kjenne seg igjen i noen av situasjonene karakterene havner i og følelsene de bærer på. Vi møter menn som har blitt forlatt og etterlatt, menn som forlater, menn som har forferdelig kjærlighetssorg og menn som sliter med å forstå og finne mening med livet. 

Denne novellesamlingen må du ta deg tid til å lese!

– Dea 

lørdag 22. juni 2019

A Long Way Down


Forfatter: Nick Hornby
Utgitt: 2005
Sjanger: Roman

I A Long Way Down, på norsk Fritt Fall, møter vi fire personer som alle er på vanskelige steder i livet. De har alle kommet fram til at livet har blitt for tøft, og denne nyttårsaftenen skal bli den siste. Men så har det seg sånn at de fire fremmende menneskene har valgt samme tak å hoppe fra. Dette resulterer i at ingen hopper fra taket denne kvelden. I stedet skapes et slags vennskap, og de fire veldig forskjellige menneskene bestemmer seg for å hjelpe hverandre å leve.

Vi får fire historier fortalt i første person. Temaet i boka er tungt og vanskelig å skrive om, men personlig synes jeg Hornby mestrer det. Boka er fylt med såre, intense, gode og mørke morsomme øyeblikk. Den priker borti, på godt og vondt, hva det vil si å være menneske. Jeg leste boka i slutten av tenårene, og da gjorde den sterkt innttrykk på meg. Selv om temaet i boka er selvmord handler den mer om livet enn døden. Det er det som gjør den til ei god bok som er verdt å lese.

– Dea 


fredag 21. juni 2019

A Wild Sheep Chase


Forfatter: Haruki Murakami
Utgitt: 1982
Sjanger: Roman

Fantastisk og absurd Murakami-litteratur! Vi følger protagonisten i hans jakt på en sau med et stjernemerke på ryggen. Denne sauen er av en rase som ikke er dokumentert, og alt hovedpersonen har å gå etter er et bilde av den han fikk i et brev fra en gammel venn kalt "the Rat". Hovedpersonen får to måneder på seg til å finne sauen, og han drar fra jobb, bolig og katt. Med seg har han kjæresten sin med utrolig vakre ører. Hvorfor må han finne denne sauen? Jo, fordi livet til en mann i den politiske og økonomiske eliten avhenger av det.

A Wild Sheep Chase er frittstående, men ses ofte på som den tredje boka i  "the Triology of the Rat" sammen med Hear the Wind Sing og Pinball, 1973. Den fantastiske blandingen av detaljert realisme og magisk absurdisme gjør alltid Murakamis bøker til en sann glede å lese! Det er utrolig at man kan bli så opplslukt av en historie om en fiktiv japansk sau, men det får altså Murakami til.

Jeg håper du plukker opp denne boka i sommer!

– Dea 

tirsdag 18. juni 2019

Of Mice and Men


Forfatter: John Steinbeck
Utgitt: 1937
Sjanger: Kortroman

Of Mice and Men er en nydelig og trist liten roman. Vi møter George og Lennie som drømmer om å kjøpe seg en egen liten gård. For å tjene penger til dette skaffer de seg jobb på en ranch i California.  Bo- og arbeidsforholdene er dårlige, og Lennie, som er litt spesiell, sliter med å passe inn. Lennie er også veldig sterk, og han elsker å stryke på myke små dyr som mus og kaniner. Dette skaper problemer som George må rydde opp i. Handlingen finner sted i 1930-årene under tiden kjent som "the Great Depression".  Boka  gir et bilde av hvordan denne tiden opplevdes for mange amerikanere, av drømmene som døde, ensomhet og bitterhet, og det harde arbeidsmarkedet. I tillegg gir boka en nydelig skildring av vennskapet mellom George og Lennie, som alene gjør den verdt å lese. 

Dette er ei bok som får tårene til å trille!


– Dea 

fredag 7. juni 2019

Oxford Illustrated Shakespeare Dictionary



Som noen kanskje har begynt å forstå så er jeg veldig glad i Shakespeare. Jeg har lenge tenkt på å kjøpe meg ei Shakespeare-ordbok, og etter å ha levert semesterets siste eksamen bestemte jeg meg for å belønne meg selv med denne nydelige illusterte versjonen til Oxford University Press. Ordboka er skrevet av David og Ben Crystal, og illustrert av Kate Bellamy. Den er alfabetisk, som de fleste ordbøker, men har også temasider om klær, våpen, musikk, yrker og mye mer. I tillegg er ordboka full av sitater fra teaterstykkene slik at man ser hvordan (og hvor) ordene brukes. Typiske virkemidler i Shakespeares verker som retorikk, humor og fornærmelser forklares også nærmere. Jeg er strålende fornøyd, og kan anbefale denne til alle Shakespeare-nerder der ute!

Hvem hadde trodd at man kunne bli så kry av ei ordbok (hehe)?! 

– Dea 

fredag 31. mai 2019

Sparkling Cyanide


Forfatter: Agatha Christie
Utgitt: 1945
Sjanger: Spenningsroman/ krim

Jeg leser nesten ikke krim, men Agatha Christie er et klart unntak. Christie gjør krim til så mye mer enn bare vold, mord og blod. Det er ikke dødsfallene som gjør boka spennende, men takeprosessen rundt dem. I Sparkling Cyanide, på norsk Giftige Krystaller, har det gått et år siden Rosemary Barton gikk bort. Hennes søster Iris Marle er fortsatt i sorg, og Rosemarys enkemann George Barton setter spørsmålstegn ved hvorvidt Rosemary faktisk tok sitt eget liv slik politiet kom fram til.

Christie fletter de løse tråene nydelig sammen, og holder leseren på pinebenken til nesten aller siste side. Hun har full kontroll, og klarte i alle fall å overraske meg flere ganger i løpet av boka. Jeg liker spesielt godt hvordan leseren får være med inn i hodet til hver karakter. Det gjør at vi som lesere får et bredere inntrykk av situasjonen enn karakterene, samtidig som det fortsatt ikke er nok til å avsløre det vi sitter å lurer på. Christie legger igjen små hint hele veien, som vi ofte først ser når noen gjennomskuer og oppsummerer den geniale planen.

Er du ute etter litt mindre brutal krim, som er pirrende, sosialpsykologisk og gir et stort aha-øyeblikk når du skjønner hvem morderen er, da er Agatha Christies bøker absolutt å anbefale!

– Dea 

søndag 14. april 2019

Stoner



Forfatter: John Williams
Utgitt: 1965
Sjanger: Roman

Stoner er en nydelig roman der vi følger William Stoner gjennom studietiden, hans voksne liv og frem til hans død. Når vi møter Stoner er han først og fremst odelsgutt til gården der han vokste opp. Han begynner å studere agronomi, men etter et obligatorisk kurs får han øynenen opp for engelsk litteratur. Han skifter studieretning, og forteller etter hvert foreldrene sine at han ikke kommer tilbake til gården. Stoner fryder seg over kunnskapen han tilegner seg og fortsetter å klatre oppover i utdanningssystemet. Etter noen år får han muligheten til å undervise ved universitetet. Der blir han i nesten 40 år. Ved siden av studier og jobb følger vi også privatlivet til Stoner. Han forelsker seg, gifter seg og får en datter. Men livet kommer med sine utfordringer, og blir ikke alltid som man har forestilt seg. Dette får Stoner, og leseren, smertefult erfare. Når boka er slutt fortsetter leseren å fundere på hva som egentlig gjør et liv verdt å leve.

Språket i boka er lett og godt. Mye forblir usagt, og skaper en slags spenning eller et vakum. Karakterene i boka beskrives godt, og det er lett å kjenne seg igjen i både personlighetstrekk og situasjoner. Stoner selv er lavmælt, stillferdig og hardtarbeidene. Romanen passer kanskje ekstra godt til deg som er student. Jeg kjente meg i alle fall igjen i fryden over å tilegne seg ny kunnskap, og å dykke ned i smale og spesifikke fagområder. Ikke minst kan man lære en ting eller to å det å være menneske.

Denne må du lese!

– Dea 

torsdag 31. januar 2019

A Clockwork Orange


Forfatter: Anthony Burgess
Utgitt: 1962
Sjanger: Science fiction/ dystopi

Mange kjenner kanskje A Clockwork Orange først og fremst som den fantastiske kultfilmen med samme navn. Som mange andre gode (og totalt mislykka) filmer er denne laget med utgangspunkt i ei bok. Noe av det første du vil legge merke til i boka er ordbruken. Det er mye slang og ord som ikke finnes. Ordbruken, samt beskrivelsen av klær og omgivelser skaper et helt eget univers utenfor tid og rom. Som nevnt er boka en dystopi, og den er til tider rå og brutal. Vi følger Alex gjennom hans lovløste liv, fengsel, "behandling" og "tilbakeføring" til samfunnet. Boka utforsker fri vilje og bruk av kontroll og makt i samfunnet. Hvor langt kan vi gå for å skape et godt samfunn? Og hva er egentlig et godt samfunn? Mer tenker jeg ikke å si, for jeg håper du setter deg ned og leser denne.

Boka er sterk, ubehagelig og den setter tankene i sving. Det er absolutt verdt å lese disse 140 sidene.

– Dea 

tirsdag 13. november 2018

Penguin sitat-bøker


Noen ganger trenger man et sitat. Det er godt med noen kloke ord som setter fingeren på hvordan det er å være menneske, som får oss til å le litt, eller som rett og slett bare gjør det lett å skrive noe morsomt, tankevekkende eller vittig på et bursdagskort eller under et Instagram-bilde. Da er den søte serien av Penguin Classics tingen. Bøkene passer også perfekt som gaver. De små, svarte og elegante bøkene er fulle av sitater fra et stort utvalg kjente personligheter, filosofer og forfattere gjennom tidene. Samlingen inkluderer alt fra Edgar Allan Poe og Friedrich Nietzsche til Leo Tolstoy og Emily Brontë. Bøkene kan derfor anbefales både til den ene og den andre. Oscar Wilde har i alle fall fått meg til å smile mer enn en gang.

– Dea 


lørdag 3. november 2018

The Legend of Sleepy Hollow



Forfatter: Washington Irving
Utgitt: 1820
Sjanger: Novelle

The Legend of Sleepy Hollow er en av de best kjente fortellingene i Irvings The Sketch-Book (en samlig av essay og noveller). Handlingen foregår den lille byen Sleepy Hollow i New York i en nederlandsk koloni. Året er 1790. I den gotiske fortellingen møter vi Ichabod Crane som prøver å forføre vakre og rike Katrina. Ichabod får konkorranse av en kjekk kar ved navn Brom. Selv er ikke Ichabod spesielt vakker å se på, og planen hans om å vinne Katrinas hjerte (og rikdom) går ikke helt etter planen. Brom synes ikke noe om å dele Katrinas oppmerksomhet, og er tydelig på at han vil ha motstanderen sin langt vekk. Ichabod drar nedtrykt hjemover. Det er kveld og mørkt ute, og alle sansene er på vakt. I begynnelsen av fortellingen får vi høre om en legende, som nå kommer til live. En rytter uten hode kommer ut av skyggene og jager Ichabod. Dagen etter finner innbyggerene i byen noen av eiendelene hans og et knust gresskar. Ichabod blir aldri sett igjen.

Vi sitter igjen med mange spørsmål etter siste side. Disse er det opp til leseren å finne svar på. Noen mener "The Headless Horseman" kom etter Ichabod på grunn av hans grådige og egoistiske oppførsel, mens andre mener det var Brom som kledde seg ut for å kvitte seg med motstanderen sin. Vi vet heller ikke om Ichabod er død, eller bare har flyttet til et annet sted.

Disney og Tim Burton er to av de mange som har adaptert fortellingen, i sin særegne stil. Begge filmene er verdt å se, men som alltid vi jeg anbefale å lese teksten først. Det blir tre ganske forskjellige opplevelser og tolkninger.

Den lille fortellingen passer ekstra godt til en mørk og rufsete høstkveld, så nå er det bare å koke seg litt tevann og krype under ullteppet.

– Dea 

mandag 29. oktober 2018

Tung tids tale

Forfatter: Olaug Nilssen
Utgitt: 2017
Sjanger: Roman

Tung tids tale er en sterk, sår og vakker historie om å være mor til et barn med autisme. Nilssen skriver virkelig godt. Vi forstår og kjenner på mye mer enn det som blir sagt. Ved første øyekast ser boka liten og lett ut, men så feil kan man ta. Vi er med på kampen mot diagnosesamfunnet og byrokratiet, og kampen for å få hverdagen og familien til å gå rundt. Kampen for å få på en gummistøvel, eller å gå en tur. Kampen å si "eg elskar deg", gang på gang, uten å høre det tilbake. Dette er en roman om grenseløs morskjærlighet, og samfunnet rundt som stadig setter den på prøve.

Ettersom jeg studerer for å bli lærer, og skal jobbe med barn og ungdom, traff boka meg kanskje litt ekstra. Den ga meg påfyll, og satte i gang tanker jeg ikke hadde tenkt før. Det føltes viktig å lese den. Jeg vil anbefale denne kraftfulle lille romanen til alle som er i yrker eller situasjoner der de er i kontakt med barn og unge som er litt annerledes. Kanskje føler du også at du har gjort noe viktig etter å ha lest den.

– Dea 

søndag 16. september 2018

1984



Forfatter: George Orwell
Utgitt: 1949
Sjanger: Roman/ dystopi

George Orwell er en forfatter du bør lese mye av! 1984 er en av mine absolutt favorittbøker, og ei bok jeg har lest mange ganger. Boka er godt skrevet, handlingen er spennende, og ikke minst er den samfunnsengasjert. Ettersom boka er skrevet i 1948 kan vi anta at den er påvirket av nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Den er likevel fortsatt svært relevant, og får oss til å stoppe opp og tenke over hvordan vi vil at verden skal se ut. Jeg har fått ganske mange karakterer opp gjennom årene på mine analyser av 1984, og jeg tror jeg liker boka litt bedre etter hver analyse.

1984 er en allegorisk framtidsroman som spår hvordan framtiden kommer til å se ut dersom totalitære systemer kommer til makten. Hovedpersonen i boka, Winston, blir konstant overvåket av samfunnet og Store Bror. Verden er delt inn i tre ulike soner, Oseania, Eurasia og Øst-Asia. London, der handlingen finner sted, ligger i Oseania og følger ideologien i Ingsoc, som er en forkortelse for English Socialism. Vi blir presentert for Partiet, og deres konstante propaganda og slagord som: "Store Bror ser deg" og "Krig er fred, Frihet er trelldom, Uvitenhet er styrke". Winston jobber med å endre tidsskrifter og bøker. Han må til en hver tid passe på at det ikke finnes bevis på at ting har vært annerledes enn de er i øyeblikket. Hvis Osceania har vært i krig mot Eurasia,  men nå er i krig med Øst-Asia, skal det ikke finnes bevis på at det noengang har vært annerledes. Det skal heller ikke finnes noen spor av personene som mystisk forsvinner. Det er satt inn et eget politi som skal kontrollere folks tanker, disse er kalt tankepolitiet. Ingenting er ulovlig, men blir man oppdaget i å gjøre noe man ikke skal blir man straffet med døden eller tvangsarbeidsleir. Her blir det spennende, for Winston gjør nemlig noe han ikke skal. Han skriver dagbok. Når han også etter hvert møter Julia, som lik Winston forstår at samfunnet de lever i hjernevaskes, starter både en kjærlighetshistorie og en kamp for å felle Store Bror og Partiet.

Som alltid vil jeg anbefale å lese boka på engelsk. Den er til tider litt tung, men delene av boka fylt med håp og kjærlighet driver deg gjennom til siste slutt. 

Virkelig ei bok alle burde lese (og analysere)!

– Dea 



tirsdag 31. juli 2018

Svikne dagar


Forfatter: Elena Ferrante
Utgitt: 2002 (på italiensk)
Sjanger: Roman

I Svikne dagar møter vi Olga som blir forlatt av mannen sin. Hun sitter alene igjen med to barn og en hund, mens mannen Mario begynner et nytt liv med en yngre kvinne. Elena Ferrante skriver sårt, intenst og rått. Olga vaier mellom å være bitter, fresende sint, desperat, sårbar og oppgitt, samtidig har hun bestemt seg for å ikke gå til gunne. Vi følger kampen hennes for å få hverdagen til å gå rundt, og det er en kamp verdt å følge.  Boka er oversatt til nydelig nynorsk, og er på så vidt over 200 sider.

Denne lille psykisk intense og nydelige boka bør du absolutt få med deg!

– Dea 


torsdag 22. mars 2018

Morgon og kveld


Forfatter: Jon Fosse
Sjanger: Roman
Utgitt: 2000

Morgon og kveld er en veldig spesiell roman om liv og død. Det meste av handlingen foregår inne i Johannes, hovedpersonen. Vi følger han fra fødsel til død, først fra farens synspunkt og deretter fra Johannes'. Når Johannes dør går han gjennom viktige hendelser i sitt eget liv, og flere indre monologer finner sted. Boka er preget av nøye gjennomtenkt oppsett, tegnsetting og gjentakelser. Ei bok som absolutt er verdt å lese, men som også krever en del refleksjon og analyse, noe det meste skrevet av Jon Fosse gjør.

– Dea 

lørdag 24. februar 2018

Giovanni’s Room




Forfatter: James Baldwin
Sjanger: Roman
Utgitt: 1956

Dette er en roman som jeg tror kan fortelle oss mye om de vanskelige sidene ved å være menneske, uansett hvem man er. Både vanskelighetene med å finne ut av seg selv, og hva man vil med livet. Boka handler i hovedsak om kjærlighet mellom to menn, og var svært kontroversiell da den kom ut i 1956. Mye av boka skal være basert på Baldwins egne erfaringer fra Paris. Likevel vil jeg påstå at boka er mer enn homofil litteratur, som den gjerne blir kategorisert som. Er det et tips jeg vil gi før du leser boka er det å legge merke til måten Giovannis rom skildres på. Rommet kan gjerne forstås som en metafor på forholdet mellom David og Giovanni, stadig under oppussing, men fortsatt lite, møkkete og innestengt. Baldwin skriver godt, og boka er liten og går fort å lese. Det er ikke noen glad-historie, og jeg følte meg litt tung og tom etter å ha lest den. Livet kan være brutalt. Boka er en viktig del av amerikansk litteraturhistorie og er absolutt verdt å lese.

– Dea 

mandag 22. januar 2018

Barmhjertighet



Forfatter: Knut Nærum
Sjanger: Spenningsroman
Utgitt: 2017

Knut Nærum er god med ord, og det merkes godt også i denne boka. Å skrive på en sånn måte at ei jente på 20 år kan kjenne seg igjen i tankene til en 73 år gammel mann er imponerende (eller kanskje det bare er noe feil med meg). Det er språket og beskrivelsen av det hverdagslige som gjør denne boka god. Jeg er også veldig glad i bruk av fakta og intertekstualitet. Når det kommer til handlingen ser man mye komme, også slutten. Det er litt nedtur. Det er likevel ei søt bok om "barmhjertighet", om å være menneske og om å bli eldre, og den fikk meg til å smile flere ganger. Ellers må jeg jo skryte av bokas design, som er superkult!

– Dea 

torsdag 10. august 2017

Thirteen Reasons Why



Forfatter: Jay Asher
Utgitt: 2007
Sjanger: Roman

Denne boka har væt mye i tankene mine de siste dagene. Ungdomsromanen har tatt helt av etter at Netflix laget serie av den, og for å være ærlig bekymrer det meg litt.

Selv om forfatteren sikkert bare ønsket å sette fokus på et viktig tema, så føler jeg at måten det er gjort på blir feil. Selvmord blir i boka nesten argumentert for som en helt naturlig reaksjon. I tillegg til dette blir tretten personer i boka fremstilt som gunnene til  hovedpersonens død. Ungdom er forskjellige, men jeg tror likevel at det er mange som identifiserer seg med Hannah, jenta som tar sitt eget liv og etterlater kassetter til "de skyldige".  Kanskje virker det derfor også normalt å fraskrive seg alt ansvar i forhold til sin egen mentale helse, og la de som er igjen sitte der med den dårlige samvittigheten? Klart er det ikke greit å mobbe, men blir ikke Hannahs kassetter en enda verre form for mobbing og uthenging?

Etter å ha lest boka følte jeg meg tom og trist. Jeg har litt problemer med å se hvordan dette kan hjelpe ungdom å forstå psykisk helse. Boka har også på norsk fått den litt klumsete tittelen "13 gode grunner", som styrker oppfatningen om at selvmord er noe som i noen tilfeller kan forstås som helt rimelig. Det er fint at boka har gitt plass bakerst til hjelpenummer for suicidale og deprimerte, men det veier likevel ikke opp for helheten.

Det er ikke et spørsmål om spenning, for spennende er boka. Det er måten temaet er fremstilt på som skaper min reaksjon. Jeg tenker i alle fall at det er greit å vite om noe av dette før man leser boka, eller gir den bort til noen. Boka er en bestselger, både blant norsk ungdom og i USA, og er nå enda mer tilgjengelig på grunn av Netflix. Kanskje er jeg litt i overkant kritisk? Kanskje er du uenig? Dette er i alle fall mine tanker rundt Thirteen Reasons Why

– Dea 

lørdag 29. juli 2017

Bienes historie




Forfatter: Maja Lunde
Utgitt: 2015
Sjanger: Roman

I Bienes historie møter vi tre ulike karakterer og deres familie i fortid, nåtid og fremtid. William er biolog i England i 1852, George er birøkter i USA i 2007 og Tao er håndpollineringsarbeider i Kina i 2098. Alle de tre karakterene har en forbindelse til bier, men romanen omhandler også konflikter mellom barn og voksne, og forsøk på å reparere eller redde disse relasjonene. Det er ikke bare biene som fremstilles som sårbare, men også menneskene. Ikke minst lærer man en del om bier av å lese boka, noe jeg selv satte pris på.

Williams historie var den av de tre historiene som fanget meg mest, men dette vil nok variere fra person til person. Klart vil boka falle bedre i smak dersom man interesserer seg for bier, men boka beskriver også menneskers tanker, følelser, situasjoner og relasjoner for dem som ønsker seg en god grunnhistorie. Selv om boka først kan virke noe mørk med tanke på fremtiden er den ikke uten håp. 

–Dea 



fredag 30. juni 2017

Få meg på, for faen


Forfatter: Olaug Nilssen
Sjanger: Roman
Utgitt: 2005

Få meg på, for faen er ei ungdomsbok som omhandler ønsket om å bryte ut av gamle og kjedelige rutiner. Boka består av tre fortellinger. Vi møter studenten Maria som jobber deltid som vaskehjelp mens hun venter på at noen skal oppdage henne og gjøre henne til kjendis. Den yngste vi møter er Alma, som sliter med å forstå og kontrollere sin egen seksualitet. Sist men ikke minst møter vi kona til Sebjørn som drømmer om å bli satt pris på i en fast jobb. Alle tre hører til i den fiktive bygda Skoddeheimen som kan minne om Førde.

Kona til Sebjørn får mest plass i boka, og nevnes aldri ved navn. Hun og Sebjørn har åtte unger, blant dem Maria som studerer sosiologi i Oslo. Kona til Sebjørn føler ikke at familien hennes verdsetter arbeidet og omsorgen hun yter. Hun reiser til Oslo for å demonstrere mot nedleggelsen av Skoddeheimen nepeforedeling AS, en bedrift som egentlig ikke står i fare for å bli nedlagt.

Bokas tittel peker mot ønsket om å leve et spennende liv, men også, spesielt i Almas tilfelle, noe seksuelt. Hvis jeg måtte beskrive boka med et ord måtte det bli merkelig. Måten den er skrevet på, og fortellingen om kona til Sebjørn er det jeg likte best ved boka. Ikke minst er den skrevet på nynorsk, noe jeg liker veldig godt. Det er også laget film av boka, der hovedfokuset er lagt på Almas fortelling. Her er kona til Sebjørn blir bare så vidt nevnt.

Boka kan like gjerne leses av voksne som ungdom, men vil da antageligvis leses på en annen måte. Hvis du bare har sett filmen synes jeg du bør lese boka, fordi, som bøker ofte er, var den bedre enn filmen. Liten og rask å lese er den også.

– Dea 

søndag 28. mai 2017

Fuglane



Forfatter: Tarjei Vesaas
Sjanger: Roman
Utgitt: 1957

Fuglane er et av Vesaas' mest kjente verk. Romanen handler om 37 år gamle Mattis som bor hos sin tre år eldre søster, Hege. Deres forhold er svært spesielt og nært, men endres mot slutten av romanen når en tredje person kommer inn i forholdet. Det er mange aspekter ved denne romanen som er interessante å fokusere på. Likevel er Mattis som person, og i kontrast med andre, kanskje spesielt interessant. I denne analysen vil jeg derfor se nærmere på hvordan karakterene i romanen blir skildret, samt hvordan fortellerteknikken er med på å forme dem.

Fortellingen starter i landlige omgivelser. Vi får verken vite hvor eller når handlingen finner sted, men flere av naturskildringene kan minne om Telemark, der Vesaas selv holdt til. Her møter vi Mattis og Hege, som vi tidlig skjønner har et spesielt forhold. Når vi etter hvert får vite alderen deres skjønner vi at det er noe avvikende med forholdt. Det kan minne litt om et forhold mellom mor og sønn. Mattis, som er en 37 år gammel mann, er helt avhengig av Hege. Han er yngre mentalt enn enn han er fysisk, har ingen form for inntekt og lever i sin egen symbolverden. Hovedkonflikten i romanen er kollisjonen mellom Mattis sine to verdener, den ytre og den indre verden. Dette forteller oss også mye om Mattis. Den ytre verden beskrives som monoton og rutinepreget, og er en verden Mattis ikke har noe større ønske om å være en del av. Likevel prøver han for Heges skyld. Han er klar over at han er en byrde for søsteren sin, og ønsker ikke Hege annet enn godt. Mattis får seg en jobb ute på en turnipåker, men holder ikke på denne særlig lenge. Den rutinepregede verden blir for mye for han. Mattis kjeder seg, og kanskje er han også litt lat. Han viser likevel en viss interesse ovenfor et kjærestepar som også jobbe ute på åkeren, og undrer seg over hvordan de kan jobbe i så mange timer i strekk uten å kjede seg. Senere i romanen starter han også sin egen ferjevirksomhet, uten særlig hell.

Mattis sin symbolverden er en svært sentral del av fortellingen. Dette ser vi også i tittelen på boka som har fått navn etter et av romanens mest sentrale symboler. For Mattis har alt symbolsk mening. Han utvikler et spesielt forhold til rugdetrekket over huset, og til en fugl som han mener kommuniserer med han på et unikt språk. Deres "evige vennskap" brytes når rugda blir skutt. Mattis, som har fortalt en jeger om rugda, føler sterk skyld for fuglens død. Han ser også på rugdas død som et tegn på Heges død. Når lynet etter dette slår ned i et av de to ospetrærne som har navn etter søskenparet blir Mattis desperat etter å finne ut hvilket av de to trærne som har blitt truffet. Er begge disse hendelsene et tegn på at Hege dø? Både rugda og ospetreet viser seg derimot å være prolepser mot Mattis sin død, og ikke Heges.

Som nevnt tidligere er Mattis mye yngre mentalt enn fysisk. Han er en enkel, tilbakestående mann. Dette undertrekes, utenom han totale avhengighet av Hege, spesielt av to ting. Mattis er livredd for tordenvær. Han gjemmer seg hver gang tordenværet kommer, og blir også veldig engstelig når han er ute og været blir tyngre og mørkere. Utenom tordenværet peker hans hyppige kjøp av drops mot en lav mental alder. Kjøpmannen vet hva han skal ha før han har sagt det, og gir han også drops uten at han betaler for seg. Han oppfører seg, og handler som et barn i flere situasjoner. Dette ser vi også eksempel på når han slår seg vrang og på trass spiser en fluesopp forran Jørgen, eller når han sutrer og skriker når Hege er mer sammen med Jørgen enn med han.

Mattis sin motpart er Hege. Hun er en sterk og stødig kvinne, som vet hvordan hun skal håndtere Mattis. Hun har, antageligvis, levd sammen med Mattis hele sitt liv, og deler ikke den samme entusiasmen over de små tingene i livet som Mattis har. Hun hører til i den rutinepregede hverdagen som Mattis ikke orker. De sterke symbolene har heller ingen effekt på henne, verken den døde rugda eller ospetreet. Hege jobber hardt for dem begge, og hun er Mattis sin klippe. Hege er den første, og også den eneste, Mattis forteller noe til. Hun lytter, nikker og roer han ned. Det er viktig for Mattis å dele sin verden med Hege, og det er også derfor det skjærer seg da Jørgen kommer inn i bidet. Jørgen, som kommer inn i forholdet på grunn av Mattis, blir en stor glede for Hege. Etter mange år med bare Mattis har hun endelig funnet en som kan sette pris på henne på en ny måte. Jørgen endrer også Heges måte å være på ovenfor Mattis. Der hun før var mer eller mindre likgyldig, insisterer hun nå på hvordan Mattis skal oppføre seg, og på hva han skal gjøre. Mattis føler at han mister Hege til Jørgen og bygger opp et slags hat mot tømmerhoggeren. Jørgen og Mattis kommer først ganske godt overens. Jørgen er en hyggelig og snill mann, som behandler Mattis med respekt. Han setter likevel Mattis på plass etter som de blir bedre kjent, noe Mattis takler dårlig. Blant annet tråkker Jørgen over en grense når han drar Mattis ut av skjulestedet sitt mens det tordner. Hege, som før har respektert Mattis sin frykt, gjør ingenting.

Når Mattis forstår at forholdet med Hege ikke vil bli som før setter han livet sitt i naturens hender, ettersom han fortsatt er overbevist om at alt har en mening. Mattis, som ikke kan svømme, må her være ganske desperat etter å bli sett og ønsket. Han venter også ganske lenge før han gjennomfører planen sin, og venter nesten på at Hege skal gjennomskue den og stoppe han. Den psykologiske siden ved Mattis blir derfor en viktig og interessant del av boka. Denne siden forsterkes av måten fortellingen blir fortalt på.

Romanen blir fortalt i tredjeperson, og har intern fokalisering. Fortelleren er altså autoral, ekstern og allvitende i forhold til Mattis. Vi ser verden gjennom Mattis sine øyne, og vi vet hva han tenker. Vi får følelsen av å kjenne Mattis veldig godt, nesten være en del av han. Vi føler sympati med Mattis, men klarer likevel å se hvordan de andre karakterene har det i forhold til hovedpersonen. Romanen er stort sett scenisk fortalt, og leser får vite alt som skjer i de sommermånedene vi følger søskenparret. Det er likevel noen ellipser som er med på å korte ned romanen ved å utelate uviktige hendelser. Romanen har singulativ frekvens, og forteller det som skjer kun en gang. Språket er svært minimalistisk, og passer godt til Mattis' måte å være på. Dette blir en måte å understreke Mattis sin enkelhet på. Det at språket er så enkelt gjør det kanskje også lettere å forstå alle de tunge symbolene romanen inneholder.

Alle de ulike sidene ved romanen gjør at den litteraturhistorisk kan plasseres flere steder. Språket i romanen gjør at vi kunne plassert den under nyenkelheten. Likevel kjennetegnes nyenkelheten av sin mangel på tunge symbol, noe som i Fuglane er svært sentalt. Uten om språket kan vi legge merke til at romanen har flere modernistiske trekk. Følelsen av å være fremmed, annerledes og alene vokser mot slutten av romanen. Den interne fokaliseringen gjør også at subjektet, altså Mattis, står i sentrum av fortellingen og preger hvordan leseren oppfatter verden. Vi får også skildret "det ubevisste sjeleliv" gjennom Mattis. Temaet i teksten peker derimot mer mot mer mot nyrealismen, både på grunn av den psykologiske skildringen av Mattis og fokuset på etiske og moralske spørsmål. Som flere av Vesaas sine romaner inneholder Fuglane en evnesvak karakter (såkalt Tuste-motiv), her Mattis, noe som blant annet trekker fram spørsmål rundt menneskeverd.

Fuglane er en roman som preges av symbolbruk, minimalistisk språk og intern fokalisering. Kontrasten mellom Mattis' indre og ytre verden, og kontrasten mellom Mattis og Hege er viktige aspekter for å forstå romanen. Kollisjonen mellom de to verdenene, og Jørgens inntrengelse i Mattis og Heges spesielle forhold, gjør at Mattis sin verden smuldrer opp. Symbolverdenen følger Mattis helt til siste slutt. Det minimalistiske språket og Mattis' enkelhet utfyller hverandre, og den interne fokaliseringen gjør at vi blir en del av Mattis sin verden. Vi forstår hvorfor han tar valgene han tar og føler med han når han tror og føler at han er alene i verden. Leser klarer likevel å tenke hvordan de andre karakterene har det, og hva de for eksempel vil tenke om at Mattis tar sitt eget liv.

– Dea