torsdag 31. mai 2018

Macbeth


Forfatter: Jo Nesbø
Utgitt: 2018
Sjanger: Krim/ thriller

Det er klart man blir litt ekstra kritisk når noen tar på seg å modernisere et verk av en av de største, hvis ikke den største, forfatteren gjennom tidene, fantastiske William Shakespeare. Men etter å ha lest Hag-Seed av Margaret Atwood, en modernisering av Shakespeares The Tempest (som var fantastisk bra!), måtte jeg jo gi Nesbø en sjanse også. Selv on Nesbø har tatt en noe "lettere" vei enn Atwood har han klart å skape en moderne krim i sitt eget univers med særtrekk og kjennetegn fra Shakespeares verden, og det er ikke bare bare.

Nesbø har modernisert Macbeth, og valgt å bruke navnene fra det originale stykket. I starten likte jeg det ikke, men etter hvert som historien blir trekt mer inn i Nesbø sitt landskap tenker man ikke like mye over det. Det gjør det også relativt lett å følge orginalhistorien og se parallellene. Det som imponerte meg mest var nok hvordan Nesbø har løst de ulike rollebesetningene, og hvordan de moderniserte karakterene utfyller rollene sine så godt. En liten genistrek må man nesten si å for eksempel å gjøre heksene om til transseksuelle prostituere som jobber for Hekate, narko-kongen som ingen ser. 

Selv om man på forhånd (dersom man har lest eller sett Macbeth av Shakespeare) vet hvordan historien ender og hvem som dør på veien, var i alle fall jeg fortsatt spent på hva som kom til å skje på neste side og i neste kapittel, mye fordi vi kanskje får komme enda litt mer inn i tankene og følelsene til karakterene i Nesbø sin versjon (noe som gjerne er tilfellet i romaner kontra drama). Det eneste jeg egentlig har å utsette på boka er at den til tider er litt unødvendig grov (etter min smak i alle fall). Jeg har også hørt at noen synes den var litt stillestående til tider (kanskje erfarne krimlesere?), men det er jeg uenig i. Spenningen og tankene som bygges opp før et drap er jo mye mer spennende enn drapet i seg selv!

Boka kan absolutt anbefales, og det til og med av en som ikke er glad i krim (men så er jeg jo veldig glad i Shakespeare da). 

I tillegg til Atwood og Nesbø er også Howard Jacobson, Anne Tyler og Jeanette Winterson del av prosjektet med å modernisere Shakespeare, så her er det mer å lese og å glede seg til.

– Dea 




lørdag 28. april 2018

Hag-Seed



Forfatter: Margaret Atwood
Utgitt: 2016
Sjanger: Roman

Hag-Seed er en modernisert versjon av William Shakespeares The Tempest, og et strålende eksempel på at Shakespeare ikke har "gått ut på dato". Vi møter ressigøren Felix, en moderne Prospero, som etter å ha mistet jobben sin bestemmer seg for å hevne seg på dem som tok den fra han. Vi får presentert handlingen i The Tempest to ganger, både gjennom den moderniserte versjonen der Felix er hovedpersonen, og gjennom oppsetningen av Shakespeares stykke fra 1610. Det meste av handlingen foregår inne i et fengsel, noe som er en genial moderne løsning på en øde øy. Atwood viser tydelig hvorden menneskers grunnlegende følelser ikke har endret seg på det 400 årene som har gått siden Shakespeare skrev The Tempest. Disse følelsene, vil jeg påstå, er en av de største grunnene til at verkene hans fortsatt føles så relevante. Atwoods roman plukker fra hverandre den kjente komedien, og setter den sammen igjen. Kanskje får dette oss til å se på både teaterstykket og samfunnet vi lever i med litt nye øyne.

Romanen har navnet sitt etter et av de mange stygge kallenavnene til Caliban. På norsk heter den Hekseyngel. Den er ei av åtte moderniserte versjoner av Shakespeares verk, skrevet (noen er under arbeid) som del av Vintage sitt prosjekt for å feire Shakespeare og de 400 årene som har gått.

Boka er en fryd for oss som er glade i Shakespeare, og en ny og spennende vinkel for dem som er litt skeptiske. Kan absolutt anbefales!

– Dea 

torsdag 22. mars 2018

Morgon og kveld


Forfatter: Jon Fosse
Sjanger: Roman
Utgitt: 2000

Morgon og kveld er en veldig spesiell roman om liv og død. Det meste av handlingen foregår inne i Johannes, hovedpersonen. Vi følger han fra fødsel til død, først fra farens synspunkt og deretter fra Johannes'. Når Johannes dør går han gjennom viktige hendelser i sitt eget liv, og flere indre monologer finner sted. Boka er preget av nøye gjennomtenkt oppsett, tegnsetting og gjentakelser. Ei bok som absolutt er verdt å lese, men som også krever en del refleksjon og analyse, noe det meste skrevet av Jon Fosse gjør.

– Dea 

lørdag 24. februar 2018

Giovanni’s Room




Forfatter: James Baldwin
Sjanger: Roman
Utgitt: 1956

Dette er en roman som jeg tror kan fortelle oss mye om de vanskelige sidene ved å være menneske, uansett hvem man er. Både vanskelighetene med å finne ut av seg selv, og hva man vil med livet. Boka handler i hovedsak om kjærlighet mellom to menn, og var svært kontroversiell da den kom ut i 1956. Mye av boka skal være basert på Baldwins egne erfaringer fra Paris. Likevel vil jeg påstå at boka er mer enn homofil litteratur, som den gjerne blir kategorisert som. Er det et tips jeg vil gi før du leser boka er det å legge merke til måten Giovannis rom skildres på. Rommet kan gjerne forstås som en metafor på forholdet mellom David og Giovanni, stadig under oppussing, men fortsatt lite, møkkete og innestengt. Baldwin skriver godt, og boka er liten og går fort å lese. Det er ikke noen glad-historie, og jeg følte meg litt tung og tom etter å ha lest den. Livet kan være brutalt. Boka er en viktig del av amerikansk litteraturhistorie og er absolutt verdt å lese.

– Dea 

mandag 22. januar 2018

Barmhjertighet



Forfatter: Knut Nærum
Sjanger: Spenningsroman
Utgitt: 2017

Knut Nærum er god med ord, og det merkes godt også i denne boka. Å skrive på en sånn måte at ei jente på 20 år kan kjenne seg igjen i tankene til en 73 år gammel mann er imponerende (eller kanskje det bare er noe feil med meg). Det er språket og beskrivelsen av det hverdagslige som gjør denne boka god. Jeg er også veldig glad i bruk av fakta og intertekstualitet. Når det kommer til handlingen ser man mye komme, også slutten. Det er litt nedtur. Det er likevel ei søt bok om "barmhjertighet", om å være menneske og om å bli eldre, og den fikk meg til å smile flere ganger. Ellers må jeg jo skryte av bokas design, som er superkult!

– Dea