Peer Gynt

Forfatter: Henrik Ibsen

Sjanger: Drama

Utgitt: 1867

Oppsatt første gang: 1876

Dette er helt klart et av mine favoritt-stykker! Alle har hørt om Peer Gynt, men det er kanskje ikke alle som har tatt seg tid til å lese dramaet. Det bør du gjøre! 

Peer Gynt handler om Peer Gynt som ljuger og sniker seg unna alle vanskelige situasjoner. Han er selvopptatt og feig, og ikke spesielt godt likt i bygdesamfunnet. Etter at han har kidnappet en brud, gjort datteren til Dovregubben gravid, funnet en som elsker han og mistet sin mor, drar ut i verden for å bli keiser. Vi følger Peer fra han er omkring 20 år til han er en gammel mann og kommer tilbake til Norge. Han møter Knappestøperen som vil smelte han om fordi Peer verken er verdig himmelen eller helvete. Dette unngår han så vidt ved å bevise at han har vært seg selv. Hans elskede Solveig har nemlig ventet på han alle disse årene, og hatt Peer i sitt hjerte.

Stykket er psykologisk komplekst og litt vanskelig å forstå. Det er et identitetsdrama, et selvoppgjør,  som stiller spørsmål ved hva det vil si å være seg selv. Karakterene kan tolkes i mange ulike retninger, men dette er også noe av det som gjør stykket så interessant. Mange av karakterene kan for eksempel minne om faktiske personer fra Ibsens samtid. Dramaet spiller på den norske selvgodheten, og er inspirert av sagaene om Per Gynt fra Gudbrandsdalen. Et annet aspekt ved dramaet som gjør at det skiller seg ut er at det er skrevet på vers, det er et dramatisk dikt. Det er bevisst bruk av trykklette og trykktunge stavelser, linjedeling og rim. Verket plasseres gjerne under den poetiske realismen fordi det utfordrer (eller i alle fall ønsker å utfordre) nasjonalromantisk tankegang, men er romantisk skrevet. Flere av oppsetningene på teater har likevel oversett satiren og fremstilt stykket som nasjonalromantisk. 

– Dea ♔