Når man skal analysere litterære tekster er det en del begreper det kan være greit å ha kontroll på. Her har jeg laget en liten oversikt over noen av dem.
Motiv eller tema?
Motivet er et verks konkrete forestilling, altså det verket handler om på et konkret nivå.
Temaet er et verks "egentlige" mening, altså hva det handler om i en mer abstrakt forstand.
Fortelling eller historie?
En fortelling er fortellingen slik den blir fortalt (gjerne kalt discourse).
Historien er det det fortelles om (gjerne kalt story).
Fortellerstemmen
En autoral forteller står utenfor handlingen og er refererende.
En personal forteller er en del av handlingen og formidler det som skjer slik jeg-personen selv opplever det.
En allvitende forteller er ekstern, har ingen begrensning på informasjon og det brukes nullfokalisering.
En tredjepersonsfortelling (han/hun) har en ekstern forteller og intern fokalisering.
En jeg-fortelling har en intern forteller og intern fokalisering.
Fokalisering
Handler om hvem som ser og føler i teksten kontra hvem som snakker, altså hvor synsvinkelen ligger. Vi har tre typer fokalisering:
Intern fokalisering - sansene ligger hos en som er del av fortellingen. Man ser verden gjennom karakterens øyne.
Ekstern fokalisering - sansene fokuseres på et bestemt sted utenfor karakterene i fortellingen. Fortelleren har ikke tilgang til karakterenes tanker og følelser.
Nullfokalisering - fortelleren har tilgang til alt alle føler og tenker, men har ikke noe bestemt ståsted i fortellingen.
Trope eller figur?
En trope er en talefigur som innebærer spill med ordets betydning (dette kan f.eks. være besjeling, synekdoke eller metonymi).
En figur er et billedlig uttrykk på setningsnivå som former det språklige uttrykket, men som ikke utvider ordets betydning (dette kan f.eks være allegori, anafor eller ironi).
Tidsmessig utstrekning
Scene - alt som skjer fortelles.
Referat - det viktigste av det som skjedde fortelles.
Ellipse - mindre viktige hendelser blir ikke nevnt.
Forlengelse - en scene strekkes ut slik at fortellingen tar lenger tid enn selve hendelsen.
Pause - hendelsesforløpet står stille mens fortellingen fortsetter.
Rekkefølge
Kronologisk - fra start til slutt.
Prolepse (frampek) - noe fra starten peker på noe som vil skje mot slutten.
Analepse (tilbakeblikk) - fortellingen viser til noe som har skjedd.
Frekvens
Singulativ frekvens - noe skjer en gang og fortelles en gang.
Repetativ frekvens - noe skjer en gang og fortelles flere ganger.
Iterativ frekvens - noe skjer flere ganger og fortelles en gang.
Jeg håper oversikten kan være til hjelp!
– Dea ♔
Hovedkilden min er Litterær analyse. En innføring (2012) skrevet av P.T Andersen, G. Mose, T. Norheim m.fl.
Hovedkilden min er Litterær analyse. En innføring (2012) skrevet av P.T Andersen, G. Mose, T. Norheim m.fl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar