Sult

Forfatter: Knut Hamsun

Sjanger: Roman

Utgitt: 1890

Sult handler om et identitetsløst jeg, og er en konstant bevissthetsgjengivelse. Jeg-personen har verken familie, navn, bakgrunn, fortid eller fremtid. Vi får kun vite hva som skjer her og nå, og fortelleren (altså jeget) regulerer hva vi får vite. Romanen preges av nøye detaljgjengivelse. Man ser gjennom jegets øyne og tenker jegets tanker. Jeg-personen står i en problematisk yrkessituasjon, og går derfor rundt i Kristiania og sulter. Vi får presentert "den samme" fortellingen fire ganger. Jeget sulter, skaffer seg mat, er mett og blir sulten igjen. Dette estetiske virkemiddelet får tiden til å gå.  

Man kunne tenke seg at en slik roman ønsket å sette fokus på fattigdomsproblemet i Kristiania, men i Hamsuns roman settes det sosiale aspektet til side til fordel for det psykologiske. Jeget veksler mellom tilstander ettersom om han er mett eller sulten. Mange av valgene jeg-personen tar virker ulogiske. Til tross for at han sulter og ikke eier mer enn det han har på seg gir han for eksempel bort penger han selv akkurat har fått tak i til en annen fattig. Han lar også muligheter til å skaffe seg mat gå fra han for å "skjule" sin egen fattigdom og opprettholde sin egen ære. Jeg-personen gjennomgår ingen utvikling, og romanen har en åpen slutt. Fordi romanen preges av en livsløgn, en fornektelse av egen situasjon, omtales den gjerne for en desillusjonsroman.

Det diskuteres ofte hvor Hansums roman hører til, ettersom flere mener at modernismen ikke endå hadde kommet til Norge. Likevel kan man ikke utelukke de sterke modernisktiske trekkene boka har.  Byen beskrives som ugjestmild og setter betingelser som jeget ikke klarer å leve opp til. Verden beskrives subjektivt, og jeget lever tett på sin egen lille verdenen. Leser får også presentert vrangforestillinger og særheter. Selv om jeget kommer i kontakt med flere gjennom romanen står følelsen av å være forlatt og alene sterkt frem. Dette gjør at romanen kan plasseres under "pre"-modernismen sammen med blant annet Obstfelders Jeg ser. Noen argumenterer også for at verket kan plasseres under nyromantikken grunnet vekten på subjektiv beskrivelse og "det ubevisste sjeleliv", samt perioden det ble til i. 

Boka skiller seg ut fra alle andre bøker jeg har lest, både fordi den mangler mye informasjon man vanligvis finner i romaner, og på grunn av måten den er skrevet på. Har du ikke lest den bør du sette av litt tid til den rett og slett fordi den er annerledes.

– Dea ♔