Fröken Julie - ett naturalistiskt sorgspel

Forfatter: August Strindberg
Sjanger: Drama
Utgitt: 1888
Første gang oppsatt: 1889 (1906 i Sverige)

Dette er et stykke som er moderne for sin tid. Det ble sensurert på omtrent 870 steder i manus før det kom ut, og fikk også svært mye kritikk av den konservative svenske pressen. Spesielt forestillingen om at kvinnen er lik mannen var urimelig. Tragedien har kun en akt og en handling. Strindberg har brukt dialog på en måte som ligger nærmere den ubearbeidede virkeligheten. I stykket møter vi grevens datter, fröken Julie, tjeneren Jean og han forlovede, tjenestejenta Kristin.

Handlingen finner sted på et herregårdskjøkken fra Sankthansaften til påfølgene morgen. Fröken Julie har blitt igjen sammen med tjenestefolket i stedet for å bli med sin far, greven. Hun danser med dem, noe Jean mener sender feil signaler. Han forteller sin forlovede, tjenestejenta Kristin, at han har danset med fröken Julie og Kristin svarer at selv om frøkenen ikke er helt god så er hun fortsatt deres overordnede. Når Kristin sovner utvikler forholdet mellom fröken Julie og Jean seg til et seksuelt kjærlighetsforhold. De låser seg inne på Jeans værelse for å unngå tjenestefolket. Dette gjør at fröken Julie faller fra overklassen til underklassen, og derfor ikke har noen plass i samfunnet lenger. Fröken Julie og Jean planlegger å rømme fra gården, og fröken Julie går ovenpå for å pakke. Jean er så kry over det som har hendt at han forteller det til Kristin som nå er våken. Kristin gjør det klart at hun kommer til å gjøre alt hun kan for å stoppe deres flukt. Deretter kommer greven hjem, og Jean mener at den beste løsningen på situasjonen er at fröken Julie dør. Den morgenen går fröken Julie ut døren med Jeans barberkniv i hånden. Slik slutter stykket.

Karakterene i tragedien er sammensatte, og som stykket i seg selv, svært moderne for sin tid. Fröken Julie ble oppdratt av sin mor til å tenke som en mann. Hun har også bygget opp et hat mot menn. Etter morens død ble hun oppdratt av sin far til kvinne og datter. Dette har gjort henne til en forvirret person, som ikke vet hva hun vil eller hvilken rolle hun har. Hun har nylig brutt opp forlovelsen sin, og er fortsatt ugift i en alder av 25 år. Fröken Julie forstår ikke selv konsekvensene av det hun gjør før det er for sent.

Jean er en stolt, vulgær og belest mann. Han hører til underklassen, og har et sterkt ønske om å klatre i klassesamfunnet. Jean manipulerer fröken Julie, og er også den som til slutt ber henne ta sitt eget liv. Han vil aldri kunne klatre via fröken julie ettersom han er en mann fra underklassen og hun er en kvinne fra overklassen. Likevel bytter de roller når fröken Julie faller. Jean blir "hersker" og fröken Julie blir "tjener".

Kristin blir en bifigur i stykket. Hun er stabil og den eneste i stykket som har godtatt den rollen har i samfunnet. Dette fremhever de to andre karakterenes ustabilitet og utilfredshet. Greven blir bare nevnt, men det er tydelig at han har stor innvirkning og makt over fröken Julie og Jean. Han representeres gjennom et par støvler og et par hansker.

Stykket hører som tittelen tilsier til naturalismen. Det er svært bundet til tid (spilletid = virkelig tid) og sted (sceneanvisninger), og preges av eksakthet uten restriksjoner og tabuer. Dette legger man spesielt merke til på språket som brukes. Strindberg mente at alt i prinsippet skulle redegjøres for i den litterære teksten eller på scenen. Karakterene er et resultat av arv, miljø og omstendigheter.

For å skyte inn en liten kommentar på slutten så vil jeg bare si at jeg synes dette var et vanskelig stykke å forstå. Litt fordi det er veldig preget av sin tid, og litt fordi det er på svensk 1800-tallsspråk. Når man har lagt litt arbeid i det blir det mye morsommere å lese med en gang. Hvis du ikke har lest stykket er det ingen dum ide å ta seg tid til det.

– Dea ♔