Desember-kos

Jeg virkelig elsker desember og juleferie. Det er så mange lukter og smaker og tradisjoner som hører spesielt til jula. Julehefter er en sånn tradisjon. Vi kan le litt, smile og kjenne oss igjen i situasjoner. Det er som regel lett og muntert lesestoff. Min favoritt er Nemi, gjerne i kombinasjon med en kopp varm kakao.  Jeg gleder meg masse til å lese årets versjon!

Har du en favoritt?

– Dea ♔

Penguin sitat-bøker

Noen ganger trenger man et sitat. Det er godt med noen kloke ord som setter fingeren på hvordan det er å være menneske, som får oss til å le litt, eller som rett og slett bare gjør det lett å skrive noe morsomt, tankevekkende eller vittig på et bursdagskort eller under et Instagram-bilde. Da er den søte serien av Penguin Classics tingen. Bøkene passer også perfekt som gaver. De små, svarte og elegante bøkene er fulle av sitater fra et stort utvalg kjente personligheter, filosofer og forfattere gjennom tidene. Samlingen inkluderer alt fra Edgar Allan Poe og Friedrich Nietzsche til Leo Tolstoy og Emily Brontë. Bøkene kan derfor anbefales både til den ene og den andre. Oscar Wilde har i alle fall fått meg til å smile mer enn en gang.

– Dea ♔

The Legend of Sleepy Hollow

Forfatter: Washington Irving
Utgitt: 1820
Sjanger: Novelle

The Legend of Sleepy Hollow er en av de best kjente fortellingene i Irvings The Sketch-Book (en samlig av essay og noveller). Handlingen foregår den lille byen Sleepy Hollow i New York i en nederlandsk koloni. Året er 1790. I den gotiske fortellingen møter vi Ichabod Crane som prøver å forføre vakre og rike Katrina. Ichabod får konkorranse av en kjekk kar ved navn Brom. Selv er ikke Ichabod spesielt vakker å se på, og planen hans om å vinne Katrinas hjerte (og rikdom) går ikke helt etter planen. Brom synes ikke noe om å dele Katrinas oppmerksomhet, og er tydelig på at han vil ha motstanderen sin langt vekk. Ichabod drar nedtrykt hjemover. Det er kveld og mørkt ute, og alle sansene er på vakt. I begynnelsen av fortellingen får vi høre om en legende, som nå kommer til live. En rytter uten hode kommer ut av skyggene og jager Ichabod. Dagen etter finner innbyggerene i byen noen av eiendelene hans og et knust gresskar. Ichabod blir aldri sett igjen.

Vi sitter igjen med mange spørsmål etter siste side. Disse er det opp til leseren å finne svar på. Noen mener "The Headless Horseman" kom etter Ichabod på grunn av hans grådige og egoistiske oppførsel, mens andre mener det var Brom som kledde seg ut for å kvitte seg med motstanderen sin. Vi vet heller ikke om Ichabod er død, eller bare har flyttet til et annet sted.

Disney og Tim Burton er to av de mange som har adaptert fortellingen, i sin særegne stil. Begge filmene er verdt å se, men som alltid vi jeg anbefale å lese teksten først. Det blir tre ganske forskjellige opplevelser og tolkninger.

Den lille fortellingen passer ekstra godt til en mørk og rufsete høstkveld, så nå er det bare å koke seg litt tevann og krype under ullteppet.

– Dea ♔

Tung tids tale

Forfatter: Olaug Nilssen

Utgitt: 2017

Sjanger: Roman

Tung tids tale er en sterk, sår og vakker historie om å være mor til et barn med autisme. Nilssen skriver virkelig godt. Vi forstår og kjenner på mye mer enn det som blir sagt. Ved første øyekast ser boka liten og lett ut, men så feil kan man ta. Vi er med på kampen mot diagnosesamfunnet og byrokratiet, og kampen for å få hverdagen og familien til å gå rundt. Kampen for å få på en gummistøvel, eller å gå en tur. Kampen å si "eg elskar deg", gang på gang, uten å høre det tilbake. Dette er en roman om grenseløs morskjærlighet, og samfunnet rundt som stadig setter den på prøve.

Ettersom jeg studerer for å bli lærer, og skal jobbe med barn og ungdom, traff boka meg kanskje litt ekstra. Den ga meg påfyll, og satte i gang tanker jeg ikke hadde tenkt før. Det føltes viktig å lese den. Jeg vil anbefale denne kraftfulle lille romanen til alle som er i yrker eller situasjoner der de er i kontakt med barn og unge som er litt annerledes. Kanskje føler du også at du har gjort noe viktig etter å ha lest den.

– Dea ♔

The Scarlet Letter

Forfatter: Nathaniel Hawthorne

Utgitt: 1850

Sjanger: Historisk roman

I The Scarlet Letter møter vi Hester Prynne som bor i den engelske kolonien Massachusetts Bay Colony i America på midten av 1600-tallet. Hun har blitt gravid utenfor ekteskapet, noe som blir tatt dårlig imot av det puritanske samfunnet hun er en del av. Som straff for denne utukten, samt at hun ikke vil fortelle hvem faren er, må hun gå med en rød A på brystet. Hun blir koloniens syndebukk. Som om dette ikke er problematisk nok viser det seg at Hester hadde en ektemann. Han føler skam og svik, og bestemmer seg for å finne barnefaren og ta hevn. Hester må holde begge mennenes forhold til seg hemmelig. Lille Pearl kommer til verden, og blir omtalt som "elf child" av de andre innbyggerne. Hun blir et levende symbol på Hesters synd. Det er altså mye skam, skyldfølelse og frykt i sving. Vi følger Hester i sju år, gjennom hardt arbeid og stillhet. Sju lange år med håp og skuffelser.

Flere av karakterene er basert på historiske personer. Blant annet er Hester Prynne basert på Anne Hutchinson, som akkurat som Hester, imigrerte fra England og bosatte seg i Massachusetts Bay Colony. Romanen beskriver det puritanske samfunnet og henviser også til historiske hendelser. Med tanke på hvordan romanen ender, og ikke minst måten den beskriver samfunnets behandling Hester, er den lett å oppfatte som en kritikk. Den er full av sterke symboler, og inneholder virkemidler fra flere ulike sjangre.

Er du interessert i Amerikansk litteratur og/eller historie burde du absolutt lese denne klassikeren. The Scarlet Letter kan også anbefales til den som ønsker seg en litt "mørkere" kjærlighetshistorie.

– Dea ♔

New eyes on Shakespeare

This is an essay on William Shakespeare's The Tempest (published about 1610) and Margaret Atwood's modern version of the play, Hag-Seed (published in 2016). You should read them both. They are brilliant and might teach us a thing or two! I hope you enjoy my thoughts on the works.

– Dea ♔

New eyes on Shakespeare

William Shakespeare's works are often seen as the utmost of British and world literature. His plays are translated into numerous languages, and are preformed and read by professionals as well as amateurs across the globe. When one starts studying drama or literature, works by Shakespeare are rarely the starting point. His works are considered being advanced and there is, when analysing his plays, usually a large amount of interpretation and literary and dramatic terms and tools involved. Even professionals struggle to understand and agree on all the aspects in the various plays. However, after reading Margaret Atwood's novel Hag-Seed¹, my impression is that we do not really need as much as we often think to enjoy and understand Shakespeare. My thesis statement in this essay will therefore be that: 'The Tempest² by William Shakespeare is relevant and reliable to most people'. Atwood's book helps us read Shakespeare's The Tempest in a different way. I will be using her book as my main argument. 

Atwood has very neatly recreated The Tempest in a modern setting. The almost same story is presented twice. This helps us sort out what is important to pay attention to, not only in the novel, but also in the play. Felix is a modern Prospero. He loses his work and passion as a director, and decides to seek revenge on those who betrayed him. There are two Mirandas. Both Anne-Marie who plays her and Felix's daughter Miranda, who is 'present' even though she died many years ago. Felix's daughter also gives strong associations with the air spirit, Ariel, of whom there are two. 8Handz plays Ariel in the production. Tony is a clear parallel to Antonio. He stole Felix's 'kingdom' and encourages Serbert to act the same way. Lonnie is a parallel to Gonzalo, Sal to Alonso, Serbert to Sebastian, and Freddie to Ferdinand. Caliban is played by Leggs. Quite a few of the inmates may feel like Caliban, rejected and on their own, an outcast. In a way the entire prison may be filled with Calibans. As in the play, the theme is revenge, used as a driving force, eventually turning into mercy and freedom. 

Atwood feeds us information through systematic schemes and analyses. By presenting the same personalities and actions several times one can not miss the story and plot of Shakespeare's The Tempest.Hag-Seed presents both the 1610 version of the play and a modernised version, making the reader notice parallels between the two. The likenesses in how the characters act and feel, though there are hundreds of years between them, are striking. Shakespeare is for everyone precisely because of this. His plays presents the most fundamental human nature. Everyone will eventually face these feelings, in them selves or in others. We not only recognise these sides of being human, but also see how these actions are present in our contemporary modern society. Simultaneously it shows us how Shakespeare's works continue to be relevant and provoke our feelings. Some will argue that the 400 year old play is, despite its age and distinct language, can not be outdated. 

Most plays include three essential elements, namely setting, time and place. These units are traditionally quite concentrated, or limited³, and this is also the case in The Tempest. It is, however, important to keep in mind that The Tempest is a play made to be preformed on stage, while Hag-Seedis a novel that is only to be read. However, Hag-Seed, which is not a play, also to some extent follows this way of presenting a story. As mentioned above, there are in a way two of each unit in Atwood's novel. The settings, what the main conflict consists of and how the main characters are connected to it, are quite similar in the two stories. Someone steals the main character's 'kingdom' and 'title'. The story of both the play and the novel stretches over, somewhat, the same amount of time. In the play it seems that a minute 'on stage' is a minute in real time⁴. The backstory is summed up by Prospero in act 1, scene 2. In Hag-Seed the backstory is more thoroughly presented. The main part, in present time, still takes place when the main character presents his play and finishes his revenge, however, the planning of the revenge is also included. In The Tempest Prospero and Miranda spend twelve years on the island. This is the same amount of time Felix uses to plan and carry out his revenge in Hag-Seed. The place, where we are, is set to the island in The Tempest, and mostly to the Fletcher Correctional in Hag-Seed. Though in different ways, they are both prisons. The three units gives us the very framework of the play, and in this case, also the novel. 

In Atwood's Hag-Seed the story and plot of The Tempest is broken into small pieces. Felix helps the inmates, and the reader, put these pieces back together, one by one. The reader may almost feel like he is part of a children's theatre where he is 'fed' the basic parts of the play. The play is presented in a way that is enjoyable and understandable to all kinds of people. To many, a play dating back to the 1600s may seem a bit heavy, but Atwood's book argues that it does not necessarily have to be. This is much due to the way Shakespeare presents primal human emotions and actions, as mentioned above. Atwood makes sure the reader is a part of the characters feelings in the parallel stories. 

To understand the play we need to have a somewhat understanding of the characters in it. The question is, how are we to understand the characters, and how much of them do we need to understand? In Hag-Seed Ariel is initially an issue for the inmates, because no one wants to play 'a fairy'. Felix solves this by listing up Ariels qualities. What we know about Ariel is that 'he can be invisible', 'he can fly', 'he has superpowers', 'he's musical' and 'he's not human'⁵. Felix presents this information as something we are free to interpret the way we want. We may do the same with all of the characters. What exactly do we know about them? Is Prospero a madman, a caring father or maybe both? Is Miranda naive and defenceless or smart and independent? Ariel is something different, and hard to define. The inmates understand him to be an alien. The description in the play presents him as an airy spirit. Miranda in Hag-Seed seems to be something in between a ghost and a memory. Hag-Seed lets, the inmates, and the reader, read the characters with what we think is our personal understanding. Yet really, as the director, Prospero, Felix, or even Atwood, pushes the readers and inmates in their preferable direction. 

The characters are to a great extent characterised by their actions. To understand these actions we need to know some of the characters backstory, and their relationship towards the others. In Hag-Seedre-shaping of scenes helps the inmates understand the play, and even more the characters in it. For instance act 1, scene 2, is transformed from Prospero's long explanation of his and Miranda's situation and past, to a flashback-rap by his brother Antonio. It is a short and concise way of describing why Prospero and Miranda are on the island, and why Prospero seeks vengeance. Caliban is also introduced by a rap. This information is presented on the inmate's terms, in a way that is reliable and a bit closer to their world. Yet the original feelings and actions remain the same. The play is given their own distinctive character, which again may lead to a deeper understanding and relevance.

As in any play some aspects of The Tempest are more important to understand than others. Felix gives three assignments in Hag-Seed. Thesemake sure the inmates, and the reader, understand the most important parts of the play. The assignment considering curse words helps them get an overview of the play. This assignment also shows us that Shakespeare was not as 'posh' as he is often made out to be today. Atwood's way of presenting The Tempest could be seen as a way of giving Shakespeare back to the common people⁴. The second assignment, where the inmates were to find who is imprisoned by who and where, makes it clearer what situation the different characters are in, and their feelings towards the others. This is a key to understand the play and is presented in a scheme in Hag-Seed. The different groups the characters are divided into also helps the the reader of the play understand these feelings even deeper. The characters in The Tempest are not put in random groups, but are carefully placed there by Ariel on command from Prospero. Their feelings towards each other are, both through speech and action, in a way emphasised inside these groups. The last assignment in Hag-Seed, where the inmates are to imagine what happens to the characters after the play, may also teachus something. To imagine their future we must understand their present selves. The assignments in Hag-Seedare a very systematic way of gaining this significant knowledge about the play.

However, The Tempest includes some tricky elements which are hard to explain and understand. One of them is magic. It is impossible to attack the play with logic, reason and personal experiences alone. Imagination is a central part of our minimum understanding. We need imagination to understand Ariel, Prospero and the tempest itself. Another thing is how much of The Tempest that is happening within Prospero's own mind⁶. Hag-Seedmay help us in particular with this aspect. Having the long gone Miranda as Felix's moral compass, a constant presence and a feedback gives us not only a deeper understanding of Felix's own thoughts, but might also add an extra layer to Prospero. The Tempest is famous for being a play within a play. Hag-Seed explains this aspect by presenting The Tempest as a play within a play within a novel. Both The Tempest and Hag-Seed have symbolic and deeper meaning that may make the stories fell like a lot to take on. Nevertheless, reading Hag-Seedone is almost guided through the famous comedy, and will have solid foundation for further reading.

Atwood's Hag-Seed makes the reader rethink all he knows about Shakespeare's The Tempest. The play may be read and interpreted in many different ways. Some choose to read Prospero as the hero, others Caliban. Some choose a colonist or historical reading, while others see it as a fictional play about family, revenge and forgiveness, or romance. The recognisable feelings are there all the same.

Shakespeare's plays are played of all from amateur children's theatres to the professional Royal Shakespeare Company. These two groups, and all in between, will have a different understanding of the play. The play might be richer if we understand the symbol of chess, how The Tempest is a play within a play, or how it may be understood in a colonial setting. Still, it can definitely be discussed whether this information is necessary to enjoy and understand the story and plot. The inmates' interpretation of Ariel or solution to act 1, scene 2, shows us that our personal interpretation may be as justified as any critic's. However, it is to some extent controlled or restricted. To conclude, one might argue that The Tempest is relevant and reliable to most people because of the focus on basic human emotions.Atwood's novelshows us, in a very straightforward way, that the feelings and the actions of the characters in The Tempest are as common now as they were in 1610. Shakespeare does not have a date of expiry. There are some universal truths about what it is to be human that have not changed in the last 400 years, and probably will not change in the next 400. To recognise these feelings or actions is a helpful tool, and is often what plays aim to do. Hag-Seedhelps us see, or maybe just reminds us, that Shakespeare does not only belong to the high culture, Shakespeare belongs to all!

Bibliography:

Atwood, Margaret. Hag-Seed. (London). Vintage. 2017.

Pellicer, Juan [The Tempest and Hag-Seed, second lecture] University of Oslo. 06.03.18

Shakespeare, William. The Tempest. (Great Britain) Penguin. 2015.

Steinman, Kevin. [The Tempest and Hag-Seed] University of Oslo. 20.01.18

Vestøl, Magne. Dramatisk diktning.Accessed 13.02.18.

https://folk.uio.no/jonv/norsksider/noves3.htm

1984

Forfatter: George Orwell

Utgitt: 1949

Sjanger: Roman/ dystopi

George Orwell er en forfatter du bør lese mye av! 1984 er en av mine absolutt favorittbøker, og ei bok jeg har lest mange ganger. Boka er godt skrevet, handlingen er spennende, og ikke minst er den samfunnsengasjert. Ettersom boka er skrevet i 1948 kan vi anta at den er påvirket av nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Den er likevel fortsatt svært relevant, og får oss til å stoppe opp og tenke over hvordan vi vil at verden skal se ut. Jeg har fått ganske mange karakterer opp gjennom årene på mine analyser av 1984, og jeg tror jeg liker boka litt bedre etter hver analyse.

1984 er en allegorisk framtidsroman som spår hvordan framtiden kommer til å se ut dersom totalitære systemer kommer til makten. Hovedpersonen i boka, Winston, blir konstant overvåket av samfunnet og Store Bror. Verden er delt inn i tre ulike soner, Oseania, Eurasia og Øst-Asia. London, der handlingen finner sted, ligger i Oseania og følger ideologien i Ingsoc, som er en forkortelse for English Socialism. Vi blir presentert for Partiet, og deres konstante propaganda og slagord som: "Store Bror ser deg" og "Krig er fred, Frihet er trelldom, Uvitenhet er styrke". Winston jobber med å endre tidsskrifter og bøker. Han må til en hver tid passe på at det ikke finnes bevis på at ting har vært annerledes enn de er i øyeblikket. Hvis Osceania har vært i krig mot Eurasia,  men nå er i krig med Øst-Asia, skal det ikke finnes bevis på at det noengang har vært annerledes. Det skal heller ikke finnes noen spor av personene som mystisk forsvinner. Det er satt inn et eget politi som skal kontrollere folks tanker, disse er kalt tankepolitiet. Ingenting er ulovlig, men blir man oppdaget i å gjøre noe man ikke skal blir man straffet med døden eller tvangsarbeidsleir. Her blir det spennende, for Winston gjør nemlig noe han ikke skal. Han skriver dagbok. Når han også etter hvert møter Julia, som lik Winston forstår at samfunnet de lever i hjernevaskes, starter både en kjærlighetshistorie og en kamp for å felle Store Bror og Partiet.

Som alltid vil jeg anbefale å lese boka på engelsk. Den er til tider litt tung, men delene av boka fylt med håp og kjærlighet driver deg gjennom til siste slutt. 

Virkelig ei bok alle burde lese (og analysere)!

– Dea ♔

Svikne dagar

Forfatter: Elena Ferrante
Utgitt: 2002 (på italiensk)
Sjanger: Roman

I Svikne dagar møter vi Olga som blir forlatt av mannen sin. Hun sitter alene igjen med to barn og en hund, mens mannen Mario begynner et nytt liv med en yngre kvinne. Elena Ferrante skriver sårt, intenst og rått. Olga vaier mellom å være bitter, fresende sint, desperat, sårbar og oppgitt, samtidig har hun bestemt seg for å ikke gå til gunne. Vi følger kampen hennes for å få hverdagen til å gå rundt, og det er en kamp verdt å følge.  Boka er oversatt til nydelig nynorsk, og er på så vidt over 200 sider.

Denne lille psykisk intense og nydelige boka bør du absolutt få med deg!

– Dea ♔

Macbeth

Forfatter: Jo Nesbø

Utgitt: 2018

Sjanger: Krim/ thriller

Det er klart man blir litt ekstra kritisk når noen tar på seg å modernisere et verk av en av de største, hvis ikke den største, forfatteren gjennom tidene, fantastiske William Shakespeare. Men etter å ha lest Hag-Seed av Margaret Atwood, en modernisering av Shakespeares The Tempest (som var fantastisk bra!), måtte jeg jo gi Nesbø en sjanse også. Selv on Nesbø har tatt en noe "lettere" vei enn Atwood har han klart å skape en moderne krim i sitt eget univers med særtrekk og kjennetegn fra Shakespeares verden, og det er ikke bare bare.

Nesbø har modernisert Macbeth, og valgt å bruke navnene fra det originale stykket. I starten likte jeg det ikke, men etter hvert som historien blir trekt mer inn i Nesbø sitt landskap tenker man ikke like mye over det. Det gjør det også relativt lett å følge orginalhistorien og se parallellene. Det som imponerte meg mest var nok hvordan Nesbø har løst de ulike rollebesetningene, og hvordan de moderniserte karakterene utfyller rollene sine så godt. En liten genistrek må man nesten si å for eksempel å gjøre heksene om til transseksuelle prostituere som jobber for Hekate, narko-kongen som ingen ser. 

Selv om man på forhånd (dersom man har lest eller sett Macbeth av Shakespeare) vet hvordan historien ender og hvem som dør på veien, var i alle fall jeg fortsatt spent på hva som kom til å skje på neste side og i neste kapittel, mye fordi vi kanskje får komme enda litt mer inn i tankene og følelsene til karakterene i Nesbø sin versjon (noe som gjerne er tilfellet i romaner kontra drama). Det eneste jeg egentlig har å utsette på boka er at den til tider er litt unødvendig grov (etter min smak i alle fall). Jeg har også hørt at noen synes den var litt stillestående til tider (kanskje erfarne krimlesere?), men det er jeg uenig i. Spenningen og tankene som bygges opp før et drap er jo mye mer spennende enn drapet i seg selv!

Boka kan absolutt anbefales, og det til og med av en som ikke er glad i krim (men så er jeg jo veldig glad i Shakespeare da). 

I tillegg til Atwood og Nesbø er også Howard Jacobson, Anne Tyler og Jeanette Winterson del av prosjektet med å modernisere Shakespeare, så her er det mer å lese og å glede seg til.

– Dea ♔

Hag-Seed

Forfatter: Margaret Atwood

Utgitt: 2016

Sjanger: Roman

Hag-Seed er en modernisert versjon av William Shakespeares The Tempest, og et strålende eksempel på at Shakespeare ikke har "gått ut på dato". Vi møter ressigøren Felix, en moderne Prospero, som etter å ha mistet jobben sin bestemmer seg for å hevne seg på dem som tok den fra han. Vi får presentert handlingen i The Tempest to ganger, både gjennom den moderniserte versjonen der Felix er hovedpersonen, og gjennom oppsetningen av Shakespeares stykke fra 1610. Det meste av handlingen foregår inne i et fengsel, noe som er en genial moderne løsning på en øde øy. Atwood viser tydelig hvorden menneskers grunnlegende følelser ikke har endret seg på det 400 årene som har gått siden Shakespeare skrev The Tempest. Disse følelsene, vil jeg påstå, er en av de største grunnene til at verkene hans fortsatt føles så relevante. Atwoods roman plukker fra hverandre den kjente komedien, og setter den sammen igjen. Kanskje får dette oss til å se på både teaterstykket og samfunnet vi lever i med litt nye øyne.

Romanen har navnet sitt etter et av de mange stygge kallenavnene til Caliban. På norsk heter den Hekseyngel. Den er ei av åtte moderniserte versjoner av Shakespeares verk, skrevet (noen er under arbeid) som del av Vintage sitt prosjekt for å feire Shakespeare og de 400 årene som har gått.

Boka er en fryd for oss som er glade i Shakespeare, og en ny og spennende vinkel for dem som er litt skeptiske. Kan absolutt anbefales!

– Dea ♔

Morgon og kveld

Forfatter: Jon Fosse

Sjanger: Roman

Utgitt: 2000

Morgon og kveld er en veldig spesiell roman om liv og død. Det meste av handlingen foregår inne i Johannes, hovedpersonen. Vi følger han fra fødsel til død, først fra farens synspunkt og deretter fra Johannes'. Når Johannes dør går han gjennom viktige hendelser i sitt eget liv, og flere indre monologer finner sted. Boka er preget av nøye gjennomtenkt oppsett, tegnsetting og gjentakelser. Ei bok som absolutt er verdt å lese, men som også krever en del refleksjon og analyse, noe det meste skrevet av Jon Fosse gjør.

– Dea ♔

Giovanni’s Room

Forfatter: James Baldwin

Sjanger: Roman

Utgitt: 1956

Dette er en roman som jeg tror kan fortelle oss mye om de vanskelige sidene ved å være menneske, uansett hvem man er. Både vanskelighetene med å finne ut av seg selv, og hva man vil med livet. Boka handler i hovedsak om kjærlighet mellom to menn, og var svært kontroversiell da den kom ut i 1956. Mye av boka skal være basert på Baldwins egne erfaringer fra Paris. Likevel vil jeg påstå at boka er mer enn homofil litteratur, som den gjerne blir kategorisert som. Er det et tips jeg vil gi før du leser boka er det å legge merke til måten Giovannis rom skildres på. Rommet kan gjerne forstås som en metafor på forholdet mellom David og Giovanni, stadig under oppussing, men fortsatt lite, møkkete og innestengt. Baldwin skriver godt, og boka er liten og går fort å lese. Det er ikke noen glad-historie, og jeg følte meg litt tung og tom etter å ha lest den. Livet kan være brutalt. Boka er en viktig del av amerikansk litteraturhistorie og er absolutt verdt å lese.

– Dea ♔

Barmhjertighet

Forfatter: Knut Nærum

Sjanger: Spenningsroman

Utgitt: 2017

Knut Nærum er god med ord, og det merkes godt også i denne boka. Å skrive på en sånn måte at ei jente på 20 år kan kjenne seg igjen i tankene til en 73 år gammel mann er imponerende (eller kanskje det bare er noe feil med meg). Det er språket og beskrivelsen av det hverdagslige som gjør denne boka god. Jeg er også veldig glad i bruk av fakta og intertekstualitet. Når det kommer til handlingen ser man mye komme, også slutten. Det er litt nedtur. Det er likevel ei søt bok om "barmhjertighet", om å være menneske og om å bli eldre, og den fikk meg til å smile flere ganger. Ellers må jeg jo skryte av bokas design, som er superkult!

– Dea ♔